Motivasjon – indre og ytre

Definisjonen på motivasjon er ”Motivasjon er det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening”. Motivasjon påvirkes av situasjonsbestemte tilstand, påvirkes av verdier, erfaringer, selvoppfattning og forventninger. Når man snakker om motivasjon er det ofte faktorer som glede, smerte, lyst, angst, prestering, behov osv, hva som fører til at f. eks nettopp du blir motivert er hvordan du oppfatter disse faktorene.


Det å motivere elevene i skolen er etter min mening en av de viktigste oppgavene en lærer har i sin arbeidsdag. Som lærer ønsker du alltid at elevene skal prestere bra. For å motivere elevene dine må du være klar nettopp være klar over deres verdier, erfaringer og forventinger. Dette viser at det å motivere elever er veldig vanskelig pga at hver elev motiveres på ulike måter og dermed må du finne forskjellige måter å motivere på. Det holder altså ikke å ha en bestemt måte på å motivere alle elevene på. Ta f. eks hvis du sier til en elev at han/ henne skal få lov å gå på dataen å jobbe hvis en blir ferdige med oppgaven sin. Dette vil garantert motivere mange elever til å jobbe raskere og mer effektivt, mens for andre vil dette ikke ha noe å si for motivasjonen deres med å løse oppgaven. Derfor er det viktig for lærere å vite hva som motiverer den enkelte eleven, slik at man oppnår at flest mulig av elevene jobber for å oppnå et resultat.

Når vi snakker om begrepet motivasjon, snakker vi om to typer motivasjon. Man har den indre motivasjonen og den ytre motivasjonen.
Indre motivasjon er den som jeg tror alle uansett om man er lærer eller elev ønsker å oppnå. Det vil si at man virkelig har interesse for saken/faget. Man jobber med stoffet fordi man liker det og ikke fordi man må. Det vil si at man virkelig har et indre lidenskaplig ønske om å kunne faget f. eks. Da vil dette oppleves som noe kjekt og meningsfylt, og noe man virkelig vil jobbe med.
Når det gjelder indre motivasjon kan jeg ta et eksempel fra min egen skolegang. På videregående hadde jeg historie og det var et fag jeg likte veldig godt og dermed førte dette til at jeg fikk gode karakterer i dette faget. Mens i religion som var et fag der stoffet ikke var særlig vanskelig, men det var totalt uinteressant for meg. Dette førte til at jeg bare fikk en middels karakter i et fag som egentlig er enklere enn historie. Jeg synes det eksemplet viser hvor viktig den indre motivasjonen er får å oppnå f. eks gode karakterer i et fag.


Ytre motivasjon bygger på at man har utsikt til å oppnå belønning eller at man rett og slett gjør det av ren plikt. Et eksempel på ytre motivasjon er penger, dette er noe jeg selv kjenner til og sikkert mange andre også. Foreldrene ser at du får dårligere karakterer og dermed lover de deg 200 kroner for hver 5’er og 6’er du får. Dette fører til at du jobber hardere enn vanlig for å tjene deg disse pengene, men ikke for å få bedre karakterer. Det vil si at pengene du tjener er blitt den ytre motivasjonsfaktoren. Dette eksemplet viser også hvordan utsikten til en belønning kan føre til at man forbedrer seg f. eks på skolen. På skolen kan også karakterer være en ytre motivasjonsfaktor gjennom at du ikke vil ha dårligere karakterer enn vennene dine, men selve karakterene i seg selv bryr du deg ikke om. Får vennene dine en 2’er er det godt nok for deg å få en 3’er, dette viser karakterer som en ytre motivasjonsfaktor. Karakterer kan også ha en mer positiv innvirkning på en klasse, der det kan bli status å få gode karakterer og dermed vil man jobbe for å få nettopp dette. Dette ligger i grenseland mellom den ytre og indre motivasjonen, men på den grensen er det svært mye som ligger. Men mange vet at det å få gode karakterer ikke alltid er like kult. I noen klasser vil du bli sett på som en ”nerd” som ikke har noe annet å gjøre på en å gjøre lekser, dette fører til at mange slutter med å få gode karakterer for og ikke bli sett på som en ”nerd”.



Det som jeg tror når det gjelder ytre og indre motivasjon er at mye begynner som ytre motivasjon, men glir etter hvert over til indre motivasjon. Dette kan igjen vises med karakterer som ofte begynner som en ytre motivasjon med at du får penger for å få gode karakterer, mens etter hvert gjør du det for deg selv. Grunnen til dette kan være at du vil komme innpå de skolene du vil på eller at du vil ha muligheter til å få den jobben du har lyst på.


Dermed blir konklusjonen min at ofte så glir indre og ytre motivasjon inn i hverandre og dermed blir ”grensen” visket ut. Og at motivasjon er noe individuelt som er inndelt i indre og ytre motivasjon. Hvordan en lærer prøver å motivere elevene går nok mye uti fra hvordan læreren selv er blitt motivert. Og læreren vil nok fort finne ut hva som fungerer best som motivasjonsfaktor for elevene sine. Det viktigste å huske på etter min mening er at alle lar seg motivere av forskjellige ting og at læreren må ta hensyn til dette.

KONSTRUKSJON OG DESIGN

Mandag 12. Januar kjørte vi opp til Stord som vanlig, men i dag skulle vi ikke ha vanlig forelesning.
Vi skulle få en innføring om broprosjektet vi skulle arbeide med de to neste ukene. Da alle var kommet satte Merete Økland Sortland som er naturfaglærer på HSH i gang med å vise en power point om broer. Der tok hun opp ulike momenter som har med broer å gjøre bla. laster, krefter, konstruksjonselement, material og konstruksjoner som symbol. Jeg ble gjort oppmerksom på mye om broer jeg aldri hadde noen gang fundert over, dette tror jeg gjaldt ganske mange andre i klassen også. Etter presentasjonen, skulle vi få prøve oss litt frem selv, vi fikk utdelt erter og cocktailpinner. Deretter fikk vi beskjed om at vi skulle lage en trekant og en frikant og deretter lage oss en liten fagverksbro. Dette gjorde faktisk at jeg fikk lysten til å prøve å bygge ei bro i litt større format. Dagen var fortsatt ikke over, vi skulle ut i et ikke altfor fristende vær. Ute skulle vi lage en bro med stokker og tau. Dette syntes jeg ikke var noe særlig, mange ble stående bare å se på og dette forstår jeg god, fordi mange ikke kan allslags speiderknuter osv. Skulle kanskje gi mer lyst til å bygge broer, men dette gav meg ikke noe. Selve dagen var grei og jeg fikk et godt overblikk av hva vi skulle drive med i de to ukene som var foran oss.


Dagen etter skulle vi sette i gang med arbeidet. Vi hadde bestemt oss for å jobbe på HSH i Haugesund, slik at vi slapp den lange kjøretiden. Første problemet vi støtte på var hvilken bro vi skulle konstruere. Alternativene var hengebro eller ei fagverksbro. Etter litt diskusjon ble det til at vi skulle bygge ei fagverksbro bestående av a4 ark og splittbinders. Vi begynte å lage broen, etter en liten stund stod vi å så på broen var og lurte på om vi skulle forsette med denne typen bro eller om vi skulle skifte til hengebro. Etter litt diskusjon ble vi enige om at vi hadde kommet for langt i byggingen til å skifte nå. Da vi sluttet for dagen var store deler av broen bygget og framdriften i prosjektet var bra.


Onsdagen kom og vi var nok en dag på HSH i Haugesund. Der forsatte vi med byggingen av broen og kom stadig nærmere et ferdig produkt. Da vi mente produktet var ferdig skulle vi sjekke om broen vår bestod gravet som var satt i oppgaven, at broen klarte å bære 1 kg sukker. Dette gjorde den ikke noe som førte til at vi måtte diskutere hva vi måtte gjøre for å forsterke broen slik at det bestod kravet. Det vi endte opp med var å forsterke broen oppe (overgurten) med skråstakker. Noe som førte til at broen vår klarte å bære 1 kg sukker. Etter testen ble vi enige om å ta dagen og begynne neste dag med uthvilte hoder og nye krefter.


Torsdag ble brukt til å gjøre broen enda mer stabil, dette gjorde vi med å forlenge broen litt, slik at brospennet ble over 1 meter lang. Resten av denne dagen gikk med på å fordele resterende arbeid og til å diskutere/ funderer over hvordan vi skulle lage fagtekst, manual og undervisningsopplegg samt hvordan vi skulle ha presentasjonen av prosjektet vårt.


Fredagen jobbet vi ikke samlet, men alle hadde arbeid de skulle ha gjort til neste gang vi skulle møtes.
Mandagen i andre uka vi jobbet med prosjektet ble brukt til å kjøre til Stord der broen skulle vises frem. I tillegg skulle vi fortelle om laster, krefter osv og svare på de spørsmålene lærerne eventuelt skulle komme med. Vi måtte også bevise at broen vår klarte og bære den ene kiloen den skulle klare. Broen spilte på lag med oss og klarte å bære 1 kg sukker. Vi fikk også med oss hvordan de andre hadde valgt å løse oppgaven vi hadde fått, de resterende gruppene hadde valgt å lage hengebroer. Utseende til de andre broene var en del bedre enn våres bro, men så hadde også de to ulike brotypene forskjellige krav i oppgaven vi hadde fått.


Tirsdagen og Onsdagen jobbet vi på Åkra. Der ble det jobbet med fagtekst, manual og undervisningsopplegg i tillegg å lage en multimodal presentasjon. Siste finpussen på dette ble gjort på onsdagen før fristen gikk ut klokka 13.00. Deretter gjorde vi oss ferdige med planleggingen av presentasjonen som skulle fremvises dagen derpå.


Torsdag og fredag skulle det fremføres, gruppa vår skulle ha framføring på torsdag. Vi satte i gang med framføringen med en film i power point som viste forskjellige broer i allslags former og størrelser. Deretter fulgte fagteksten, manual og undervisningsopplegget. Etter å ha tenkt på framføringen i etterkant, så burde nok en del ha blitt gjort annerledes og kanskje ha blitt planlagt på en annen måte. Dette er noe som er en god erfaring til neste gang noe slik skal gjøres.


Onsdag, 28. Januar var vi på Hauge og snakte med rektoren og sørget for at alt var klart til neste dag, da vi skulle ha en dag i praksis som skulle handle om broer som vi hadde hatt om i 2 uker.


Torsdagen møtte vi spendte opp på Hauge skole og var klare til å sette i gang med dagen som skulle omhandle broer. Hvordan denne dagen gikk, vil jeg komme tilbake til senere i bloggen.


Undervisningsopplegg/ Praksis


En del av oppgaven vår var som nevnt tidligere å lage et undervisningsopplegg som skulle prøves ut i en dag med praksis. Opplegget vårt gikk ut på at elevene skulle få prøve å bygge den samme broen som vi hadde laget, grunnen til at vi valgte det var at da hadde vi erfaring med å bygge akkurat den broen. Dermed kunne vi bruke vår erfaring til å hjelpe elvene hvis de skulle sitte ha problemer med å konstruere broen. Før vi begynte med byggingen av broene, spilte vi av den filmen vi hadde laget på power point. Den innholdt bilder av masse forskjellige broer og med ”Bridge over trouble water” i bakgrunnen var det en veldig fin start på økten. Dette vi også veldig gode tilbake meldinger av øvingslærerne våre. Etter hadde vi en liten gjennomgang om hvilke typer broer som finnes og om krefter, laster osv. Deretter kjørte vi samme opplegget med pinnene og ertene som Merete gjorde med oss, slik at elvene skulle få se hva som var sterkest av trekanter og firkanter. Etter en liten pause etter det bar det i gang med byggingen av broene. Vi hadde delt inn i fire grupper der hver gruppe skulle lage en bro, der vi tilslutt skulle ha konkurranse mellom broene får og se hvilken bro som klarte å bære mest. Dette gjorde at alle ble sikkelig giret, noen selvsagt mer giret enn andre. En erfaring jeg fikk med meg når vi bygget broene, er at når vi jobber i slike grupper er det alltid noen som vil melde seg litt ut, og som ikke er så veldig interessert i å være med å bygge bro eller høre på hva du har å si. Med alt i alt gikk arbeidsmåten vi hadde valgt å arbeide i strålende. Konkurranse elementet var svært viktig føler jeg fordi det gjorde at alle gledet seg til å bli ferdige for å overvære konkurransen. Stemningen når konkurransen var veldig bra og mange var engasjert. Selvsagt ble noen skuffet og noen glade. Det man virkelig må passe på er at når har konkurranse må alle gjøre likt. For hvis noen får bruke teip(noe som viste seg å være en stor fordel), mens andre ikke, vil det føre til litt krangel.
Men alt i alt når jeg sitter her og tenker på hvordan denne dagen i praksis var, så har jeg selv egentlig bare positive ting å si. For selve økten med elevene var helt strålende, elevene var veldig engasjerte og ivrige. De hørte på det vi hadde og si før vi begynte med selve byggingen og de eksemplariske når vi skulle bygge broen. En dag jeg gikk til med litt angst for at elevene ikke skulle synes var noe gøy, viste seg og bare være meningsløse bekymringer. Grunnen til at jeg tror at denne dagen i praksis ble slik en suksess var at elevene fikk lov å gjøre noe annerledes enn den ”vanlige” skole dagen. Altså ble dette en positiv opplevelse i praksis


Refleksjoner om oppgaven og arbeidsprosessen.
Første gang jeg fikk høre om oppgaven var tanken min hva slags tull er det nå jeg skal gjennom da, bygge broer? Må innrømme at jeg var sikkelig negativ til denne oppgaven etter første dag. Vi hadde fått høre masse om broer og prøvd å lage ulike broer. Dette førte til at jeg rett og slett ikke fant dette prosjektet til å være relevant for den utdannelsen vi tar. Satt egentlig der og følte jeg skulle bli en som skulle bygge broer resten av livet sitt. Etter hvert som vi kom i gang og begynte å arbeide med selve broen, fagteksten, manual, undervisningsopplegget og presentasjonen mener jeg det gikk et lys opp for meg. Kanskje det ikke var selve oppgaven å bygge broen som var hovedfokuset, men det at vi skulle lære oss i å fordele arbeid og samarbeide/forholde oss til andre. Hvis det var nettopp det som var hovedfokuset så ser jeg relevansen med utdannelsen vi tar, for å være lærer handler nettopp mye om å kunne arbeide og samarbeide med andre.
Endringer jeg synes kan gjøre hvis dette skal gjennomføres flere ganger er kanskje at man velger mer relevante temaer å jobbe med, slik som fremtidens skole var. Nå snakker jeg bare for meg selv, men kanskje andre også har samme meningen at broer og brokonstruksjoner ikke er så veldig spennende og at jeg heller ville f. eks ha bygd framtidens skole. Dette går kanskje andre veien også at de som bygde skole ville kanskje mer og bygd broer eller bygd med lego. En annen sak som kan bli bedre til neste gang dere skal gjennomføre dette er det som ble sagt på evalueringen at man fordeler de ulike teamene, slik at man ikke høre 4 bro presentasjoner på rad. Man bør heller fordele dem slik at det ikke blir så tungt å høre på.
Kan vel si at jeg er mer positiv til oppgaven nå enn jeg var når vi holdt på med den, dette kanskje pga litt reflektering over saker og ting.
Når det gjelder arbeidsprosessen, så mener jeg arbeidsprosessen i gruppen. Arbeidet med prosjektet gikk veldig bra og vi fikk gjort mye. Broen ble bygget først, dette ville hvert fall jeg ha gjort annerledes ved en annen anledning, jeg ville nok ha laget manual først. Dette fordi da ville vi hatt noe og sett på og ikke trengt og gjort så mange endringen underveis. Fordelingen av selve arbeidet følte jeg var bra og vi satt mye og arbeidet sammen om mye, det jeg ville ha gjort annerledes var fordelingen av stoffet til presentasjonen. For den ene tingen som gikk ”galt” i prosjektet vårt, var presentasjonen, den var etter min mening og det jeg har lært om hvordan en presentasjon skal være ikke særlig bra. Dette er kanskje bra å oppleve så tidlig at man får erfaring om hvordan det skal gjøre og ikke skal gjøres slik at man kan forbedre seg til andre anledninger.


Konklusjonen blir da at et prosjekt som virket meningsløst ut fra starten faktisk ble et lærerikt prosjekt på både godt og vondt. :)


(Bilder skulle det også ha vært med i bloggen, men pga tekniske problemer må bildene vente med å i bloggen)

Bloggen om Blogg

Da var det klart for siste bloggen for i år. Det blir en kort oppsummering om hvordan blogginga har vært til nå.

Hva jeg har fått ut av bloggingen?

Må nok inrømme at jeg var svært skeptisk til blogginga når vi ble introdusert med dette. Blogging for meg var folk som satt å skrev om livet og saker som de var interesserte i og som hadde tid til overs. Hadde ikke tenkt at blogg faktisk kunne brukes til læring av fagstoff. Men etter hvert som tiden merket jeg at blogging faktisk hjalp med til å lære stoffet vi skulle skrive om mye bedre enn hvis jeg bare skulle ha lest det og ikke gjort noe med det etter. For bloggingen gjør at du må lese fagstoffet og gjøre det om til ditt eget. Dette har hvert fall hjulpet meg mye med å få stå pedagogikk faget bedre. Så kjennskapet med blogging har vært et bra bekjentskap til nå.

Hva har vært bra?

Mye har vært bra med bloggingen. Det som jeg synest best er at bloggingen "tvinger" deg til å prøve og forstå stoffet slik at du kan formidle dette videre slik at folk forstår det. Kommenteringen er noe som har gjort bloggingen spennende, det å se hva folk syns om det du skriver osv. Kommentarene fra Steinar er ekstra spennende, det å finne svarene på det han spør om f. eks. Og det er lettere å bruke tiden på bloggen når du vet hvor mye Steinar bruker på å kommentere hver eneste blogg. Det å lese andre sine blogger synest jeg også har vært en bra ting, fordi det ført til at hvert fall jeg får flere innsynsvinkler på forskjellige sider av fagstoffet vi har gått igjennom og skrevet blogg om.

Hva har vært mindre bra?

Når jeg tenker på hva som har vært mindre bra er det særlig en ting som slår meg, og det er at vi har skrevet blogg hver eneste uke. Dette synest jeg kanskje kan gjørest noe med, for det er ikke alltid man har så mye fornufting å skrive om. Dette er vel den ene bloggen jeg skrev et eksempel på. Kanskje et forslag til våren hadde vært å skrevet litt færre blogger slik at blogging ikke blir et ork som det har vært i noen tilfeller. Men bloggingen er jo et studiekrav så det må gjørest slik som alle andre krav. En ting som jeg vil ha med her er en positiv ting som er at jeg synest det er veldig greit at Steinar gir oss en pekepin på hva vi skal skrive om. Fordi den ene gangen han ikke gjorde det slet jeg veldig med å finne på hva jeg skulle skrive om. Men dette sier kanskje mest om mine kreative evner;).

Når det gjelder endringen og andre tanker rundt blogging har jeg ikke så mye å si. Bloggingen har overrasket meg positivt og har vært en god læringsmåte for meg.

Til slutt vil jeg ønske alle en strålende JUL og et GODT NYTTÅR :D

Læringsteorier

En læringsteori er teorier om hvordan en kan lære bort kunnskap til en eller flere personer. Jeg mener at lærere bør en ha innsikt i flere ulike læringsteorier slik at man har den egenskapen at man kan bruke de ulike læringsteoriene slik at man kan tilpasse opplæringen.




Som sagt finnes det mange ulike læringsteorier her er noen av de som finnest: behavioristisk læringsteori, kognitiv læringsteori, konstruktivistisk læringsteori, neobehavioristisk læringsteori, sosial-kognitiv læringsteori og sosiokulturell læringsteori. Etter min mening så bør som nevnt tidligere lærerne ha kunnskap om flere ulike læringsteorier slik at man ikke bare prøver å lære vekk kunnskap til elevene på samme måte alltid og at man ikke bruker samme måten på å alle elever. Grunnen til det er at alle elever har forskjellige måter å tilegne seg kunnskap på, dermed blir det feil å bruke en læringsteori på alle, fordi da vil noen ha godt utbytte av det, mens andre ingen utbytte.




Når det gjelder læringsteorier tror jeg også det er veldig viktig at lærere ser på alle med et åpent syn. Og at ingen lærere ser på sitt syn på læringsteorier som det riktige synet, fordi da går de glipp av mye som de andre læringsteorien som de ikke liker har. Etter min mening har alle læringsteoriene noe godt i seg, derfor vil du alltid finne noe i alle læringsteorier du kan bruke i forskjellige tilfeller. Derfor vil hvertfall jeg prøve å ha et åpent syn på læringsteoriene, men selvsagt så vil alle finne seg en eller noen læringsteorier de liker bedre enn andre. Dette er helt naturlig for uansett hva det er så vil du alltid like noe og noe liker du i mindre grad også når det gjelder læringsteorier.

Den nærmeste utviklingssonen og Stillasbygging

Den nærmeste utviklingssonen og stilasbygging var to sentrale temaer vi hørte mye om denne uka. Begge disse temaene var veldig interesane teamaer å høre og lære om.

Den nærmeste utviklingssonen består av tre soner, det eleven klarer alene, det eleven klarer med mediatorer og den tredje sonen er det eleven klarer sammen med andre. Sonene er knyttet sammen fordi hele tiden vil den nærmeste utviklingssonen til elevene være i utvikling. Dette er pga at elever vil alltid lære mer enn de vet, når de begynner å lære om noe. Når de begynner å lære noe nytt så klarer de ikke alt med engang, men da har de andre som kan hjelpe de. Etterhvert vil de ikke være avhengige av andre personer, da trenger de kanskje bare hjelp fra en mediator. Tilslutt i læringsprosessen vil de takle det de har lært så godt at de kanskje klarer det helt alene. Dette viser da hvordan alle sonen henger sammen og at dette er en prosess der elevene utvikler seg.


Hva så med stillasbygging eller det litt mer stilige navnet "Scaffolding". Det er altså å gi hjelp og støtte i den nærmeste utviklingssonen.
Hovedprinsippet med stillasbygging er at jo større problmer en elev har med å løse et problem, jo mer støtte og veiledning gis. Når den som lærer utvikler seg og blir flinkere vil eleven få stadig mere ansvar.Denne tilbaketrekningen har det stilige navnet "fading". Når dette med stillasbygging ble snakket om i timen tenkte jeg at dette var en lærerjobb. Etterhvert som det kom frem i klassen gikk det også opp for meg at elevene er like viktige som lærerene i stillasbygging. Grunnen er at alle elever er på forskjellige nivåer, da må kanskje læreren være stillasbygger for de "flinkeste" elevene, mens de igjen kan være stillasbyggere til de "svakere" elevene. Dette må ikke gjøre slik at de flinkeste elevene bare blir stillasbyggere til de andre elevene, mens de ikke utvikler seg selv faglig. Det er et poeng hvertfall jeg mener er svært viktig for at "stillasbygging" skal fungere med beste hensikt.


Dette var som sagt to temaer denne uka jeg la spesielt merke til og særlig "stillasbygging" vil jeg prøve å legge merke til å se om det virker like bra ut som det høres, for hvis dette med stillasbygging virker opptimalt tror jeg at både elevene og lærerene har det lettere. Altså det vil skape et miljø som er lettere å lære nye ting i, etter min mening.

Konstruktivismen

Konstruktvismen er av den oppfattningen at kunnskap ikke kan overføres .
Og konstruktivismen har eleven i fokus, i tillegg mener den at hjernen har hjelpemidler og det er noe jeg er helt enig i. Fordi hjernen selv som en enkelt enhet kan ikke lære seg mye, men når den får f.eks sansene til oss mennesker som et hjelpemiddel lærer den f.eks at sitron smaker surt. Og slike ting viser bare hvor viktig samspillet mellom hjernen og sansene til mennesker er svært viktig i forhold til kunnskap vi skal tilegne oss over tid.


En annen ting du kan si konstruktivismen står for er prøving og feiling. Det er noe jeg også ser på som svært essensielt når det gjelder læring. Fordi for å lære noe så må man også tørre og feile. Hvis man aldri skal tørre å feile så vil man vanskligere tilegne seg kunnskap pga frykten for at man skal ta feil. Men hvis man da er så "uheldig" og tar feil så vil man bli rettet og da har man hvertfall hørt hva som er det riktige så er det opptil oss selv om man vil tilegne oss den kunnskapen. Altså kunnskap må tilegnes og bearbeides og deretter konstrueres.



Utgangspunktet er at konstruktivismen aviser at kunnskap er objektive sannheter som kan overføres mellom mennesker, aviser objektiv virkliget.
Og at alle ser på forskjellig på ting, altså at det er veldig subjektiv. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i for mange sier at man skal se objektiv på noe, men alle uansett hva det er så ser man egentlig subjektiv på det. For alle ser på forskjellig på ting uansett hva det er, så ha har man sitt eget syn og dette uansett hvor objektiv man sier man skal være.


Dette var kort hva konstruktvismen er og hva den står for og hvor jeg stiller meg i forhold til konstruktivismen.

Hukommelsesteknikkar

Jeg viste at det fantes mange ulike hukommelsetekninkkar, men selv har jeg aldri vært bevist på hva jeg gjøre og hvilken teknikk jeg bruker når jeg trenger å huske ting. Men etter den timen i pedagogikk der vi hadde om ulike teknikker fikk jeg en mere reflektert tankegang om slike hukommelseteknikker.

Ta f. eks "chunking" det har jeg aldri tenkt på at jeg selv har gjort, men etter denne timen i pedagogikk, ser jeg at jeg bruker denne metoden hvergang jeg skal huske mange tall. Det kan f. eks være et telefonnummer. Og jeg synest det er en helt genial strategi fordi det er mye enklere å huske 96846544 som 96 84 65 44, enn å huske hvert enkelt tall.

En annen metode vi så på i pedagogikken var denne tekninkken med ruta du skulle lage deg for å huske ting. Denne teknikken hadde jeg aldri prøvd på og før jeg prøvde hadde jeg ikke særlig stor tro på den, men den fungerte glimrende for meg. Men det er ikke sikkert den fungerer for alle, for slike teknikker kan fungere for noen, mens en annen teknikk fungerer for andre.

Den teknikken jeg har brukt mest og sikkert kommer til å bruke mest av i fremtiden er den gode gammeldagse teknikken "pugging og repitisjon". Pugging kan være bra, men jeg selv vet at mye av det jeg pugger faller ut etter hvert. Det er der når jeg trenger det, men etter en stund etter f. eks prøve/eksamen så blir det mer og mer borte. Det er har repitisjon kommer inn i bilde, for hvis man repeterer det man har pugget og kan der og da så vil kunnskapen bli mer og mer lagret. Et eks på dette er gangetabellen som mange elever må pugge og repetere tilslutt sitter den automatisk slik at man slipper å tenke på 7*6 er f.eks.

Skumlesning er også en teknikk, og den er også veldig bra hvertfall for min del og jeg får mye ut av det. For til f. eks eksamner så har du mye stoff som du skal ta til deg og da blir det mye lesning. Dette betyr at du ikke kan lese alt like nøye derfor er det viktig og kunne skumlese og sile ut det som er viktig og hva som ikke er fult så viktig.