Den nærmeste utviklingssonen og stilasbygging var to sentrale temaer vi hørte mye om denne uka. Begge disse temaene var veldig interesane teamaer å høre og lære om.
Den nærmeste utviklingssonen består av tre soner, det eleven klarer alene, det eleven klarer med mediatorer og den tredje sonen er det eleven klarer sammen med andre. Sonene er knyttet sammen fordi hele tiden vil den nærmeste utviklingssonen til elevene være i utvikling. Dette er pga at elever vil alltid lære mer enn de vet, når de begynner å lære om noe. Når de begynner å lære noe nytt så klarer de ikke alt med engang, men da har de andre som kan hjelpe de. Etterhvert vil de ikke være avhengige av andre personer, da trenger de kanskje bare hjelp fra en mediator. Tilslutt i læringsprosessen vil de takle det de har lært så godt at de kanskje klarer det helt alene. Dette viser da hvordan alle sonen henger sammen og at dette er en prosess der elevene utvikler seg.
Hva så med stillasbygging eller det litt mer stilige navnet "Scaffolding". Det er altså å gi hjelp og støtte i den nærmeste utviklingssonen.
Hovedprinsippet med stillasbygging er at jo større problmer en elev har med å løse et problem, jo mer støtte og veiledning gis. Når den som lærer utvikler seg og blir flinkere vil eleven få stadig mere ansvar.Denne tilbaketrekningen har det stilige navnet "fading". Når dette med stillasbygging ble snakket om i timen tenkte jeg at dette var en lærerjobb. Etterhvert som det kom frem i klassen gikk det også opp for meg at elevene er like viktige som lærerene i stillasbygging. Grunnen er at alle elever er på forskjellige nivåer, da må kanskje læreren være stillasbygger for de "flinkeste" elevene, mens de igjen kan være stillasbyggere til de "svakere" elevene. Dette må ikke gjøre slik at de flinkeste elevene bare blir stillasbyggere til de andre elevene, mens de ikke utvikler seg selv faglig. Det er et poeng hvertfall jeg mener er svært viktig for at "stillasbygging" skal fungere med beste hensikt.
Dette var som sagt to temaer denne uka jeg la spesielt merke til og særlig "stillasbygging" vil jeg prøve å legge merke til å se om det virker like bra ut som det høres, for hvis dette med stillasbygging virker opptimalt tror jeg at både elevene og lærerene har det lettere. Altså det vil skape et miljø som er lettere å lære nye ting i, etter min mening.
søndag 23. november 2008
søndag 16. november 2008
Konstruktivismen
Konstruktvismen er av den oppfattningen at kunnskap ikke kan overføres .
Og konstruktivismen har eleven i fokus, i tillegg mener den at hjernen har hjelpemidler og det er noe jeg er helt enig i. Fordi hjernen selv som en enkelt enhet kan ikke lære seg mye, men når den får f.eks sansene til oss mennesker som et hjelpemiddel lærer den f.eks at sitron smaker surt. Og slike ting viser bare hvor viktig samspillet mellom hjernen og sansene til mennesker er svært viktig i forhold til kunnskap vi skal tilegne oss over tid.
En annen ting du kan si konstruktivismen står for er prøving og feiling. Det er noe jeg også ser på som svært essensielt når det gjelder læring. Fordi for å lære noe så må man også tørre og feile. Hvis man aldri skal tørre å feile så vil man vanskligere tilegne seg kunnskap pga frykten for at man skal ta feil. Men hvis man da er så "uheldig" og tar feil så vil man bli rettet og da har man hvertfall hørt hva som er det riktige så er det opptil oss selv om man vil tilegne oss den kunnskapen. Altså kunnskap må tilegnes og bearbeides og deretter konstrueres.
Utgangspunktet er at konstruktivismen aviser at kunnskap er objektive sannheter som kan overføres mellom mennesker, aviser objektiv virkliget.
Og at alle ser på forskjellig på ting, altså at det er veldig subjektiv. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i for mange sier at man skal se objektiv på noe, men alle uansett hva det er så ser man egentlig subjektiv på det. For alle ser på forskjellig på ting uansett hva det er, så ha har man sitt eget syn og dette uansett hvor objektiv man sier man skal være.
Dette var kort hva konstruktvismen er og hva den står for og hvor jeg stiller meg i forhold til konstruktivismen.
Og konstruktivismen har eleven i fokus, i tillegg mener den at hjernen har hjelpemidler og det er noe jeg er helt enig i. Fordi hjernen selv som en enkelt enhet kan ikke lære seg mye, men når den får f.eks sansene til oss mennesker som et hjelpemiddel lærer den f.eks at sitron smaker surt. Og slike ting viser bare hvor viktig samspillet mellom hjernen og sansene til mennesker er svært viktig i forhold til kunnskap vi skal tilegne oss over tid.
En annen ting du kan si konstruktivismen står for er prøving og feiling. Det er noe jeg også ser på som svært essensielt når det gjelder læring. Fordi for å lære noe så må man også tørre og feile. Hvis man aldri skal tørre å feile så vil man vanskligere tilegne seg kunnskap pga frykten for at man skal ta feil. Men hvis man da er så "uheldig" og tar feil så vil man bli rettet og da har man hvertfall hørt hva som er det riktige så er det opptil oss selv om man vil tilegne oss den kunnskapen. Altså kunnskap må tilegnes og bearbeides og deretter konstrueres.
Utgangspunktet er at konstruktivismen aviser at kunnskap er objektive sannheter som kan overføres mellom mennesker, aviser objektiv virkliget.
Og at alle ser på forskjellig på ting, altså at det er veldig subjektiv. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i for mange sier at man skal se objektiv på noe, men alle uansett hva det er så ser man egentlig subjektiv på det. For alle ser på forskjellig på ting uansett hva det er, så ha har man sitt eget syn og dette uansett hvor objektiv man sier man skal være.
Dette var kort hva konstruktvismen er og hva den står for og hvor jeg stiller meg i forhold til konstruktivismen.
fredag 7. november 2008
Hukommelsesteknikkar
Jeg viste at det fantes mange ulike hukommelsetekninkkar, men selv har jeg aldri vært bevist på hva jeg gjøre og hvilken teknikk jeg bruker når jeg trenger å huske ting. Men etter den timen i pedagogikk der vi hadde om ulike teknikker fikk jeg en mere reflektert tankegang om slike hukommelseteknikker.
Ta f. eks "chunking" det har jeg aldri tenkt på at jeg selv har gjort, men etter denne timen i pedagogikk, ser jeg at jeg bruker denne metoden hvergang jeg skal huske mange tall. Det kan f. eks være et telefonnummer. Og jeg synest det er en helt genial strategi fordi det er mye enklere å huske 96846544 som 96 84 65 44, enn å huske hvert enkelt tall.
En annen metode vi så på i pedagogikken var denne tekninkken med ruta du skulle lage deg for å huske ting. Denne teknikken hadde jeg aldri prøvd på og før jeg prøvde hadde jeg ikke særlig stor tro på den, men den fungerte glimrende for meg. Men det er ikke sikkert den fungerer for alle, for slike teknikker kan fungere for noen, mens en annen teknikk fungerer for andre.
Den teknikken jeg har brukt mest og sikkert kommer til å bruke mest av i fremtiden er den gode gammeldagse teknikken "pugging og repitisjon". Pugging kan være bra, men jeg selv vet at mye av det jeg pugger faller ut etter hvert. Det er der når jeg trenger det, men etter en stund etter f. eks prøve/eksamen så blir det mer og mer borte. Det er har repitisjon kommer inn i bilde, for hvis man repeterer det man har pugget og kan der og da så vil kunnskapen bli mer og mer lagret. Et eks på dette er gangetabellen som mange elever må pugge og repetere tilslutt sitter den automatisk slik at man slipper å tenke på 7*6 er f.eks.
Skumlesning er også en teknikk, og den er også veldig bra hvertfall for min del og jeg får mye ut av det. For til f. eks eksamner så har du mye stoff som du skal ta til deg og da blir det mye lesning. Dette betyr at du ikke kan lese alt like nøye derfor er det viktig og kunne skumlese og sile ut det som er viktig og hva som ikke er fult så viktig.
Ta f. eks "chunking" det har jeg aldri tenkt på at jeg selv har gjort, men etter denne timen i pedagogikk, ser jeg at jeg bruker denne metoden hvergang jeg skal huske mange tall. Det kan f. eks være et telefonnummer. Og jeg synest det er en helt genial strategi fordi det er mye enklere å huske 96846544 som 96 84 65 44, enn å huske hvert enkelt tall.
En annen metode vi så på i pedagogikken var denne tekninkken med ruta du skulle lage deg for å huske ting. Denne teknikken hadde jeg aldri prøvd på og før jeg prøvde hadde jeg ikke særlig stor tro på den, men den fungerte glimrende for meg. Men det er ikke sikkert den fungerer for alle, for slike teknikker kan fungere for noen, mens en annen teknikk fungerer for andre.
Den teknikken jeg har brukt mest og sikkert kommer til å bruke mest av i fremtiden er den gode gammeldagse teknikken "pugging og repitisjon". Pugging kan være bra, men jeg selv vet at mye av det jeg pugger faller ut etter hvert. Det er der når jeg trenger det, men etter en stund etter f. eks prøve/eksamen så blir det mer og mer borte. Det er har repitisjon kommer inn i bilde, for hvis man repeterer det man har pugget og kan der og da så vil kunnskapen bli mer og mer lagret. Et eks på dette er gangetabellen som mange elever må pugge og repetere tilslutt sitter den automatisk slik at man slipper å tenke på 7*6 er f.eks.
Skumlesning er også en teknikk, og den er også veldig bra hvertfall for min del og jeg får mye ut av det. For til f. eks eksamner så har du mye stoff som du skal ta til deg og da blir det mye lesning. Dette betyr at du ikke kan lese alt like nøye derfor er det viktig og kunne skumlese og sile ut det som er viktig og hva som ikke er fult så viktig.
fredag 17. oktober 2008
Mitt generelle syn på behaviorismen
Ja, nå å sitte eg her å prøve å få ned på pc` n hva mitt generelle syn på behaviorismen. Kan ikke si at setningene kommer flytendes her jeg sitter og ser på senkveld, men noe skal jeg få til på en fredagskveld.
Behaviorismen går ut på at alle kan lære alt, og for å oppnå dette blir det brukt straff og belønning. Når det gjelder dette med at alle kan lære alt, så må jeg si meg uenig. Alle sammen kan ikke lære alt, men alle kan lære mer enn de allerede kan. Det er fordi alle kan ikke lære alt i matte f. eks, noen er bare bedre, fordi det ligger for dem. Ta f. eks fotball, der kan ikke alle lære alt. Om to personer trener på det samme hverdag så vil de ikke bli like gode, fordi det alltid vil være forskjell på hvor mye folk lærer og hvor fort de lærer. Det er grunnen for at jeg mener at alle ikke kan lære alt, men at alle kan utvide kunnskapen sin.
Straff og belønning er en annet viktig moment i behaviorismen. Det går ut på at hvis du gir belønninger så vil folk gjøre det de vil for å oppnå nettopp en belønning, og vet å gi dem straff for noe, så vil dem nettopp unngå å gjøre dette.
Dette er jeg enig i, fordi når du gir folk belønninger så vil dem prøve å gjøre handlinger som gjør at de får belønningen. Men belønninger mener jeg at man ikke må misbruke, fordi viss man begynner å gi belønninger for alle positive handlinger elever gjør så vil elevene ikke bry seg så mye om belønninger for de får det bare de gjør en liten positiv ting.
Straff er jeg også for innenfor en viss grense. Jeg mener at man må straffe elevene hvis de gjør noe galt, men viss du straffer en elev så må man være konsekvens ovenfor alle elevene. Dette pga at hvis en lærer ikke er konsekvens i straffingen sin så tror jeg at det vil føre til at elever kan føle seg forskjellesbehandlet og dette kan gjøre alt verre. Og en annen ting som å bla Steinar nevnte i timene denne uka, så er det viktig å gi straff viss du sier at du skal gi straff for at elevene skal ta deg på alvor. For viss du truer elevene uten og gjør noe så vil det som sagt føre til at elevene ikke tar trusselen om straff på alvor og dermed forsvinner virkningen av straff.
En jeg er veldig enig med er Bandura som bygger på Behaviorismen, fordi han har utvidet ved å ta hensyn til kognitive funksjoner. Det er derfor han kalles en neobehaviorist. Det jeg er enig i er at han mener at man ikke bare lærer av egne feil og suksesser, men også av andres. Dette sier han da at skjer gjennom 4 delprosesser.
- oppmerksomhet (Han så hva jentene gjorde)
- hukommelsen (Han husket dette)
- imitasjon (Han velger å imitere jentene)
- motivasjon (Han forventet å få bedre karakter - belønning)
Disse 4 punktene er de 4 delprosessene og det som står i parentes er et eksempel på hvordan det virker. Eksemplet gikk ut på at en gutt så at jentene fikk bedre karakterer og han mente det var fordi at de tegnet på prøvene og dette husket han og valgte og imiterer dette. Han gjorde det for da regnet han med å få bedre karakter(belønning).
Dette er mitt generelle syn på behaviorismen, konklusjonen min blir at jeg ser både positive og negative sider ved behaviorismen. Og at uansett om man bruker behaviorismen eller andre retninger så er det viktig å finne en middelvei. Fordi ingen må bare bruke en retning fordi det mener jeg vil bli for ekstremt uansett hvilken retning du går i.
Behaviorismen går ut på at alle kan lære alt, og for å oppnå dette blir det brukt straff og belønning. Når det gjelder dette med at alle kan lære alt, så må jeg si meg uenig. Alle sammen kan ikke lære alt, men alle kan lære mer enn de allerede kan. Det er fordi alle kan ikke lære alt i matte f. eks, noen er bare bedre, fordi det ligger for dem. Ta f. eks fotball, der kan ikke alle lære alt. Om to personer trener på det samme hverdag så vil de ikke bli like gode, fordi det alltid vil være forskjell på hvor mye folk lærer og hvor fort de lærer. Det er grunnen for at jeg mener at alle ikke kan lære alt, men at alle kan utvide kunnskapen sin.
Straff og belønning er en annet viktig moment i behaviorismen. Det går ut på at hvis du gir belønninger så vil folk gjøre det de vil for å oppnå nettopp en belønning, og vet å gi dem straff for noe, så vil dem nettopp unngå å gjøre dette.
Dette er jeg enig i, fordi når du gir folk belønninger så vil dem prøve å gjøre handlinger som gjør at de får belønningen. Men belønninger mener jeg at man ikke må misbruke, fordi viss man begynner å gi belønninger for alle positive handlinger elever gjør så vil elevene ikke bry seg så mye om belønninger for de får det bare de gjør en liten positiv ting.
Straff er jeg også for innenfor en viss grense. Jeg mener at man må straffe elevene hvis de gjør noe galt, men viss du straffer en elev så må man være konsekvens ovenfor alle elevene. Dette pga at hvis en lærer ikke er konsekvens i straffingen sin så tror jeg at det vil føre til at elever kan føle seg forskjellesbehandlet og dette kan gjøre alt verre. Og en annen ting som å bla Steinar nevnte i timene denne uka, så er det viktig å gi straff viss du sier at du skal gi straff for at elevene skal ta deg på alvor. For viss du truer elevene uten og gjør noe så vil det som sagt føre til at elevene ikke tar trusselen om straff på alvor og dermed forsvinner virkningen av straff.
En jeg er veldig enig med er Bandura som bygger på Behaviorismen, fordi han har utvidet ved å ta hensyn til kognitive funksjoner. Det er derfor han kalles en neobehaviorist. Det jeg er enig i er at han mener at man ikke bare lærer av egne feil og suksesser, men også av andres. Dette sier han da at skjer gjennom 4 delprosesser.
- oppmerksomhet (Han så hva jentene gjorde)
- hukommelsen (Han husket dette)
- imitasjon (Han velger å imitere jentene)
- motivasjon (Han forventet å få bedre karakter - belønning)
Disse 4 punktene er de 4 delprosessene og det som står i parentes er et eksempel på hvordan det virker. Eksemplet gikk ut på at en gutt så at jentene fikk bedre karakterer og han mente det var fordi at de tegnet på prøvene og dette husket han og valgte og imiterer dette. Han gjorde det for da regnet han med å få bedre karakter(belønning).
Dette er mitt generelle syn på behaviorismen, konklusjonen min blir at jeg ser både positive og negative sider ved behaviorismen. Og at uansett om man bruker behaviorismen eller andre retninger så er det viktig å finne en middelvei. Fordi ingen må bare bruke en retning fordi det mener jeg vil bli for ekstremt uansett hvilken retning du går i.
fredag 10. oktober 2008
Hvilke faktorer som spiller inn når man skal skape et godt læringsmiljø
Jeg skal da velge 3 faktorer jeg mener er viktige for å skape et læringsmiljø. Første faktoren er respekt, og med respekt mener jeg at elevene har respekt for læreren og elevene. Dette er veldig viktig, fordi læreren må ha respekt hos elevene for å kunne formidle kunnskapen. Elevene må også ha respekt for hverandre, for tenk deg den klassen der ingen av elevene respekterer hverandre. Det hadde bare ført til bråk og problemer, og ingen læring derfor er det viktig at elevene har gjensidig respekt for hverandre slik at det dannes et godt læringsmiljø i klassen.
En annen ting jeg mener er viktig for å skape et godt læringsmiljø er faktisk hvordan plasseringen av elevene i klassen er gjort. Og med det mener jeg f. eks om elevene sitter en og en eller i grupper. Mine egne erfaringer om det er at å sitte to og to er det ”beste” fordi da har du noen å samarbeide med i tillegg til at du kan jobbe individuelt. Ta f. eks hvis elever sitter i grupper så vil det bli mye snakking og lite jobbing, det er mine erfaringer, men selvsagt kan også dette gå, men det krever mye av elevene. For jo flere du har å snakke med, jo mer snakking blir det. Og en annen ting som er viktig for å skape et godt læringsmiljø når det gjeld plassering så er det viktig å finne folk som kan jobbe sammen og samarbeide, slik at de får jobbet godt. Grunnen sier seg selv, for hvis du setter to stk sammen som ikke jobber noe bra sammen, så sier det seg selv at det ikke er med på å skape et godt læringsmiljø.
Siste momentet jeg vil ta opp er lærerens måte og formidle sin kunnskap og væremåten. Får elevene seg veldig lett om læreren mener det han sier, eller om han bare sier det for han må det. Og hvis en lærer står og formidler kunnskap, mens kroppsholdningen hans sier at det han sier er bare tull og vas og han heller ville ha snakket om noe helt annet. Det vil da føre til at elevene tar til seg kunnskapen på samme måte som om hvis læreren er aktiv og ivrig når han prøver å formidle kunnskapen.
Dette er 3 av de faktorene jeg mener er blant de viktigste når det gjelder å skape et godt læringsmiljø, men selvsagt er det mange flere faktorer som er med på å spille en rolle når det gjelder å skape et godt læringsmiljø.
God Helg!:)
En annen ting jeg mener er viktig for å skape et godt læringsmiljø er faktisk hvordan plasseringen av elevene i klassen er gjort. Og med det mener jeg f. eks om elevene sitter en og en eller i grupper. Mine egne erfaringer om det er at å sitte to og to er det ”beste” fordi da har du noen å samarbeide med i tillegg til at du kan jobbe individuelt. Ta f. eks hvis elever sitter i grupper så vil det bli mye snakking og lite jobbing, det er mine erfaringer, men selvsagt kan også dette gå, men det krever mye av elevene. For jo flere du har å snakke med, jo mer snakking blir det. Og en annen ting som er viktig for å skape et godt læringsmiljø når det gjeld plassering så er det viktig å finne folk som kan jobbe sammen og samarbeide, slik at de får jobbet godt. Grunnen sier seg selv, for hvis du setter to stk sammen som ikke jobber noe bra sammen, så sier det seg selv at det ikke er med på å skape et godt læringsmiljø.
Siste momentet jeg vil ta opp er lærerens måte og formidle sin kunnskap og væremåten. Får elevene seg veldig lett om læreren mener det han sier, eller om han bare sier det for han må det. Og hvis en lærer står og formidler kunnskap, mens kroppsholdningen hans sier at det han sier er bare tull og vas og han heller ville ha snakket om noe helt annet. Det vil da føre til at elevene tar til seg kunnskapen på samme måte som om hvis læreren er aktiv og ivrig når han prøver å formidle kunnskapen.
Dette er 3 av de faktorene jeg mener er blant de viktigste når det gjelder å skape et godt læringsmiljø, men selvsagt er det mange flere faktorer som er med på å spille en rolle når det gjelder å skape et godt læringsmiljø.
God Helg!:)
torsdag 2. oktober 2008
Undervisningsplanlegging!
Hva jeg mener er viktig å ta hensyn til når jeg skal planlegge ei økt?
Det er mange forskjellige faktorer man må ta hensyn til når man skal planlegge ei økt. Men det jeg mener man først bør ha klart for seg er hva som er målet for økta, hva slags innhold økta skal ha, didaktiske forutsetninger, læringsaktiviteter og etter timen vurdere om det gikk som det var planlagt. Disse punkta tar alle utgangspunktet i diamanten.
Det er mange forskjellige faktorer man må ta hensyn til når man skal planlegge ei økt. Men det jeg mener man først bør ha klart for seg er hva som er målet for økta, hva slags innhold økta skal ha, didaktiske forutsetninger, læringsaktiviteter og etter timen vurdere om det gikk som det var planlagt. Disse punkta tar alle utgangspunktet i diamanten.
Dette med elevforutsetninger mener jeg er ekstremt viktig. Altså det med å ta hensyn til hver enkelt elev. Det betyr at du må vite hva eleven kan fra før, hva eleven interesserer seg for og om eleven har noen spesielle problemer. For når man skal planlegge ei økt så kan man ikke planlegge økta helt lik for alle, for ingen elever er like. Her kommer dette med tilpasset opplæring, at opplæringen skal være tilpasset hver enkelt elev så langt det lar seg gjøre.
Rammefaktorene spiller også en viktig rolle når man skal planlegge ei økt. Noen av rammefaktorene er gitt som f. eks størrelse på klasserom, timeantall osv. Særlig dette med tid tror jeg styrer mange lærer i hvordan de planlegger økter, men som det står i ”didaktisk arbeid”, er det ikke alltid at det er rammefaktorene som hemmer eller fremmer arbeidet, for rammene blir tolket av læreren.
Hvilke mål du setter deg for økta er også med på å forme planlegginga de av økta. Altså hvis målet for økta er at klassen skal lære fakta om f. eks eventyr, så vil jo planleggingen din basere seg på å finne fakta om eventyr som elevene kan ta til seg. Her mener jeg det er viktig å finne stoff som både passer for de som tar ting lett og de som sliter litt mer med å ta til seg kunnskap.
Det er 3 tingene av ”diamanten” jeg ville lagt hovedfokus på når det gjaldt å planlegge. Fordi innholdet sier seg selv etter hvilke mål du legger opp til, men selvsagt må innholdet være klar når du skal ha økta. Og hvordan du skal formidle kunnskapen, der mener jeg at du bør se det litt an i forhold til hvordan de andre faktorene er, men at du har flere muligheter klare som du er i stand til å bruke.
Men dette med diamanter og andre modeller som skal hjelpe til i planleggingen, tror jeg hun som holdt presentasjonen på Hauge skole har helt rett i at det bare er i begynnelsen vi tenker på modellene, og tilslutt ligger bare dette latent i oss. Altså at vi gjør det uten å tenke på noen modell, det bare gå automatisk i hodet.
Jeg husker også at noen i klassen sa at man kanskje burde planlegge litt for lite, enn for mye. Det utsagnet støtter jeg, hvert fall til noe annet er erfart. Fordi som Steinar sa det så er ofte de ”beste” timene der man må trø til med litt improvisasjon. Det har jeg selv erfart som elev også, siste året på videregående så møtte ikke så veldig mange opp til undervisning en dag av naturlige grunner (russefeiringa). Dette førte da til at lærens plan måtte endres, noen læreren ikke var glad for, men dagen ble suksess, det sier seg selv når jeg i dag husker nesten hele skoledagen.
Så jeg konkluderer med at det er viktig å ha planlagt økta, men man må være klar til å improvisere hvis ikke alt går 100 % etter planen, og som i resten av hverdagen er det sjelden at alt går slikt du har tenkt.
fredag 26. september 2008
Pedagogisk grunnsyn!
Ja, nå var det kommet til å skrive om mitt pedagogiske grunnsyn. Noe som jeg tror blir lettere etter hvert som vi kommer lengre uti utdanningen vår. For etter så kort tid så vet jeg faktisk ikke hvor jeg helt står i forhold til dette med pedagogisk grunnsyn. Men jeg vil nå prøve å skrive hvor jeg står akkurat nå.
Et pedagogisk grunnsyn er altså dei ideane og oppfatningane som ligger i bunn for dine pedagogiske handlingar. Eksempler på dette er virkelighetsoppfatninger, religiøs tro og livssyn, politisk ståsted og menneskesyn.
Når jeg da skal se på hvor jeg står i forhold til dette så velger jeg å se på de jeg føler jeg kan litt om i skrivende tid. Det er grunnsynene som heter Behaviorisme og Humanistisk psykologi. Behaviorisme mener at alle kan lære alt uansett nasjonalitet, livssyn, religiøs tro, osv. Og de mener at mennesket blir formet av miljøet dvs at mesteparten av menneskelig oppførsel er lært eller feillært. I læringen bruker de et straff og belønningssystem. Hvis du gjør noe bra så får de belønning, mens hvis de gjør noe galt så blir de straffa. Menneske synet deres blir ofte vurdert som et negativt menneskesyn, men som nevn tidligere så mener de selv at de ikke har det gjennom ” at alle kan lære alt”.
Så har du humanistisk psykologi, de fokuserer på å ha menneske i fokus. Der har du maslow, pyramiden hans viser at de grunnleggende i livet til et menneske som f.eks mat, søvn, sex osv kommer før du kan begynne å gjøre andre ting, som f.eks tilegne deg kunnskap.
Og de sier også at menneske har behov for vekst og selvrealisering. Og at menneske tar egne valg, men at de også må stå for det de velger. Teorien deres går altså ut på her og nå, og fremtiden, ikkje fortiden som psykoanalysen gjorde.
Så hva mitt pedagogiske grunnsyn er da, jeg vil se at det er noe midt i mellom, altså jeg mener at i botn og grunn kan alle mennesker lære alt, men selvsagt vil ikkje det skje. Tenk den kjedelige verden, hvis alle gikk rundt og viste alt. Og straff og belønning, kan eg være enig i bare det skjer i rette former. At ikkje straffen er for hard og at ikke belønningene blir for store.
Og det humanistisk psykologi, det med maslow er eg helt enig i for utan det mest grunnleggende så nytter det ikke å starte med f.eks og tilegne seg kunnskap eller andre ting. Og at dette med at de valgene mennesker gjør det må de stå for uansett hva konsekvensene av de valgene de har tatt er.
Dette er så langt eg er kommet i å utvikle mitt pedagogiske grunnsyn, men eg håper at i fremtiden at eg får et meir nyansert forhold til det. Eg har også tro på at mitt grunnsyn vil utvikle seg og at tilslutt vil eg få en god blanding av mange pedagogiske grunnsyn sånn at eg tilslutt har mitt eget pedagogiske grunnsyn. Men her føler eg det gjenstår mye arbeid, men det er også lenge igjen med pedagogikk. J
Et pedagogisk grunnsyn er altså dei ideane og oppfatningane som ligger i bunn for dine pedagogiske handlingar. Eksempler på dette er virkelighetsoppfatninger, religiøs tro og livssyn, politisk ståsted og menneskesyn.
Når jeg da skal se på hvor jeg står i forhold til dette så velger jeg å se på de jeg føler jeg kan litt om i skrivende tid. Det er grunnsynene som heter Behaviorisme og Humanistisk psykologi. Behaviorisme mener at alle kan lære alt uansett nasjonalitet, livssyn, religiøs tro, osv. Og de mener at mennesket blir formet av miljøet dvs at mesteparten av menneskelig oppførsel er lært eller feillært. I læringen bruker de et straff og belønningssystem. Hvis du gjør noe bra så får de belønning, mens hvis de gjør noe galt så blir de straffa. Menneske synet deres blir ofte vurdert som et negativt menneskesyn, men som nevn tidligere så mener de selv at de ikke har det gjennom ” at alle kan lære alt”.
Så har du humanistisk psykologi, de fokuserer på å ha menneske i fokus. Der har du maslow, pyramiden hans viser at de grunnleggende i livet til et menneske som f.eks mat, søvn, sex osv kommer før du kan begynne å gjøre andre ting, som f.eks tilegne deg kunnskap.
Og de sier også at menneske har behov for vekst og selvrealisering. Og at menneske tar egne valg, men at de også må stå for det de velger. Teorien deres går altså ut på her og nå, og fremtiden, ikkje fortiden som psykoanalysen gjorde.
Så hva mitt pedagogiske grunnsyn er da, jeg vil se at det er noe midt i mellom, altså jeg mener at i botn og grunn kan alle mennesker lære alt, men selvsagt vil ikkje det skje. Tenk den kjedelige verden, hvis alle gikk rundt og viste alt. Og straff og belønning, kan eg være enig i bare det skjer i rette former. At ikkje straffen er for hard og at ikke belønningene blir for store.
Og det humanistisk psykologi, det med maslow er eg helt enig i for utan det mest grunnleggende så nytter det ikke å starte med f.eks og tilegne seg kunnskap eller andre ting. Og at dette med at de valgene mennesker gjør det må de stå for uansett hva konsekvensene av de valgene de har tatt er.
Dette er så langt eg er kommet i å utvikle mitt pedagogiske grunnsyn, men eg håper at i fremtiden at eg får et meir nyansert forhold til det. Eg har også tro på at mitt grunnsyn vil utvikle seg og at tilslutt vil eg få en god blanding av mange pedagogiske grunnsyn sånn at eg tilslutt har mitt eget pedagogiske grunnsyn. Men her føler eg det gjenstår mye arbeid, men det er også lenge igjen med pedagogikk. J
Abonner på:
Innlegg (Atom)