onsdag 25. februar 2009

Undervisningsplanlegging med vekt på læreren sin rolle og ulike former planer.



Når vi ser på undervisningsplanen kommer den didaktiske trekanten frem som en sentral del.



Det er læreren som har hovedansvaret for planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av selve undervisningen. Læreren må også være dyktig til å tilpasse innholdet til elevene og målene som blir satt. Dette mener jeg er svært viktig for en lærer å tenke mye på. Det er fordi at en lærer må tilpasse det en skal drive undervisning i til elevenes nivå. Det nytter ikke å snakke om multiplikasjon med flersifrede tall og desimaltall hvis ikke elevene har lært det grunnleggende først. Grunnen til at jeg mener dette er at da vil sannsynlig elevene sitte og høre på hva læreren sier, men jeg tror selve læringsutbytte vil bli svært labert.
Inni dette her passer 3 sentrale didaktiske spørsmål:


- Hva? (faginnhold)

- Hvordan? (arbeidsform)

- Hvorfor? (grunngivning)


Dette her er 3 sentrale spørsmål som er svært viktige når man skal planlegge alt fra en enkelt time til en årsplan. Jeg mener at det er viktig at læreren har klart for seg hva faginnholdet er og at læreren behersker faginnholdet han/hun skal drive undervisning i. Grunnen til at hvordan er viktig er fordi at viss det er planlagt hvordan elevene skal arbeide så vil en spare masse tid. Jeg har opplevd og jeg tror mange andre har opplevd som spør kan vi jobbe 2 og 2 sammen osv, har man planlagt dette og gitt klar beskjed til elevene, vil man spare masse tid og man slipper disse gjentatte spørsmålene. Og hvorfor man gjør noe, altså grunngivningen en lærer gir elevene for at de skal lære f. eks algebra er svært viktig. Jeg mener det særlig er viktig for motivasjonen til elevene, fordi hvis ikke engang læreren kan gi de gode grunner hvorfor de skal lære ulike ting så kan man ikke forvente at elevene skal forstå hvorfor heller. Derfor er det svært viktig at læreren klarer å grunngi hvorfor å gi elevene et klart og godt svar når evt. elevene kommer med disse spørsmålene.



Den lærerstyrte planen VS den planstyrte læreren


Dette er noe lærere må være svært fokuserte og oppmerksomme på. Det er alltid læreren som skal ha kontroll på planen og ikke planen som skal styre hva læreren skal gjøre. Hvis læreren blir styrt av planen tror jeg at dette vil føre til at mye av fagstoffet en skal gå gjennom bare vil bli frest gjennom for å holde planen. Noe som fører til at elevene får hatt om alt de skal, men læringsutbyttet tror jeg blitt mye mindre enn hvis man hadde droppet noe av planen og heller kjørt nøye gjennom det en egentlig har kapasitet på. Her er også improvisasjon og det å kunne ta ting litt på ”sparken” viktig, fordi alle har vell opplevd en plan som ikke går helt som den så ut når den ble planlagt. Jeg mener selv at det som kjenne tegner en god lærer er en lærer som klarer å drive undervisningen som gir læringsutbyttet selv om det ikke går sånn en hadde sett det for seg.


Fagsentret og Emnebasert planlegging

Det siste jeg har lyst å ta opp i bloggen for denne gangen er fagsentrert planlegging og emnebasert planlegging. Fagsentrert planlegging går ut på at man planlegger timer for et fag, f. eks 1 time musikk i uka. Denne formen for planlegging krever mindre samarbeid for lærerne, det er noe man kan planlegge selv uten å ta hensyn til andres meninger og er derfor etter min mening lettere og få til og blir kanskje da også den enkleste utveien i en travel skolehverdag. Fra min egen skolegang har jeg storsett bare hatt fagsentrerte timer, noe som jeg ikke mener det er noe galt med. Tvert imot syns jeg som elev at de timene var de jeg fikk mest utbytte fra og vil nok som lærer selv gjøre mye av planleggingen min innen for den fagsentrerte planleggingen.
Den emnesentrete planleggingen er mye mer arbeidskrevende dette er fordi flere lærer blir innblandet i planleggingen. Noe som vil føre til diskusjoner om hvordan ting skal gjøres noe som igjen fører til at planleggingen vil ta lengre tid. Det aspektet med tid tror jeg er det som skremmer lærere for å planlegge på den emnesentrerte måten. Etter litt tenking så prøvde jeg å finne ut hva som er det positive med emnesentrert planlegging. Det jeg kom fram til er at ved emnesentrert planlegging så vil man få en rød tråd i gjennom flere fag enn man vil med fagsentret planlegging. Noe som jeg tror kan være en fordel for mange elever som sliter litt, fordi da vil de kanskje se den røde tråden gjennom flere fag å kanskje da få et bedre læringsutbyttet enn de ville fått ved å bare ha et tema i et enkelt fag.
Jeg som lærer vil nok prøve ut begge måtene å planlegge på, nettopp fordi jeg ser positive og negative aspekter med begge måtene og vil derfor prøve de ut for å se hvordan mestre det å planlegge fagsentret og emnesentrert.



Tilslutt vil jeg ønske alle en god ”vinterferie” ;)

mandag 16. februar 2009

Motivasjon – indre og ytre





Definisjonen på motivasjon er ”Motivasjon er det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening”. Motivasjon påvirkes av situasjonsbestemte tilstand, påvirkes av verdier, erfaringer, selvoppfattning og forventninger. Når man snakker om motivasjon er det ofte faktorer som glede, smerte, lyst, angst, prestering, behov osv, hva som fører til at f. eks nettopp du blir motivert er hvordan du oppfatter disse faktorene.


Det å motivere elevene i skolen er etter min mening en av de viktigste oppgavene en lærer har i sin arbeidsdag. Som lærer ønsker du alltid at elevene skal prestere bra. For å motivere elevene dine må du være klar nettopp være klar over deres verdier, erfaringer og forventinger. Dette viser at det å motivere elever er veldig vanskelig pga at hver elev motiveres på ulike måter og dermed må du finne forskjellige måter å motivere på. Det holder altså ikke å ha en bestemt måte på å motivere alle elevene på. Ta f. eks hvis du sier til en elev at han/ henne skal få lov å gå på dataen å jobbe hvis en blir ferdige med oppgaven sin. Dette vil garantert motivere mange elever til å jobbe raskere og mer effektivt, mens for andre vil dette ikke ha noe å si for motivasjonen deres med å løse oppgaven. Derfor er det viktig for lærere å vite hva som motiverer den enkelte eleven, slik at man oppnår at flest mulig av elevene jobber for å oppnå et resultat.




Når vi snakker om begrepet motivasjon, snakker vi om to typer motivasjon. Man har den indre motivasjonen og den ytre motivasjonen.
Indre motivasjon er den som jeg tror alle uansett om man er lærer eller elev ønsker å oppnå. Det vil si at man virkelig har interesse for saken/faget. Man jobber med stoffet fordi man liker det og ikke fordi man må. Det vil si at man virkelig har et indre lidenskaplig ønske om å kunne faget f. eks. Da vil dette oppleves som noe kjekt og meningsfylt, og noe man virkelig vil jobbe med.
Når det gjelder indre motivasjon kan jeg ta et eksempel fra min egen skolegang. På videregående hadde jeg historie og det var et fag jeg likte veldig godt og dermed førte dette til at jeg fikk gode karakterer i dette faget. Mens i religion som var et fag der stoffet ikke var særlig vanskelig, men det var totalt uinteressant for meg. Dette førte til at jeg bare fikk en middels karakter i et fag som egentlig er enklere enn historie. Jeg synes det eksemplet viser hvor viktig den indre motivasjonen er får å oppnå f. eks gode karakterer i et fag.


Ytre motivasjon bygger på at man har utsikt til å oppnå belønning eller at man rett og slett gjør det av ren plikt. Et eksempel på ytre motivasjon er penger, dette er noe jeg selv kjenner til og sikkert mange andre også. Foreldrene ser at du får dårligere karakterer og dermed lover de deg 200 kroner for hver 5’er og 6’er du får. Dette fører til at du jobber hardere enn vanlig for å tjene deg disse pengene, men ikke for å få bedre karakterer. Det vil si at pengene du tjener er blitt den ytre motivasjonsfaktoren. Dette eksemplet viser også hvordan utsikten til en belønning kan føre til at man forbedrer seg f. eks på skolen. På skolen kan også karakterer være en ytre motivasjonsfaktor gjennom at du ikke vil ha dårligere karakterer enn vennene dine, men selve karakterene i seg selv bryr du deg ikke om. Får vennene dine en 2’er er det godt nok for deg å få en 3’er, dette viser karakterer som en ytre motivasjonsfaktor. Karakterer kan også ha en mer positiv innvirkning på en klasse, der det kan bli status å få gode karakterer og dermed vil man jobbe for å få nettopp dette. Dette ligger i grenseland mellom den ytre og indre motivasjonen, men på den grensen er det svært mye som ligger. Men mange vet at det å få gode karakterer ikke alltid er like kult. I noen klasser vil du bli sett på som en ”nerd” som ikke har noe annet å gjøre på en å gjøre lekser, dette fører til at mange slutter med å få gode karakterer for og ikke bli sett på som en ”nerd”.



Det som jeg tror når det gjelder ytre og indre motivasjon er at mye begynner som ytre motivasjon, men glir etter hvert over til indre motivasjon. Dette kan igjen vises med karakterer som ofte begynner som en ytre motivasjon med at du får penger for å få gode karakterer, mens etter hvert gjør du det for deg selv. Grunnen til dette kan være at du vil komme innpå de skolene du vil på eller at du vil ha muligheter til å få den jobben du har lyst på.


Dermed blir konklusjonen min at ofte så glir indre og ytre motivasjon inn i hverandre og dermed blir ”grensen” visket ut. Og at motivasjon er noe individuelt som er inndelt i indre og ytre motivasjon. Hvordan en lærer prøver å motivere elevene går nok mye uti fra hvordan læreren selv er blitt motivert. Og læreren vil nok fort finne ut hva som fungerer best som motivasjonsfaktor for elevene sine. Det viktigste å huske på etter min mening er at alle lar seg motivere av forskjellige ting og at læreren må ta hensyn til dette.

mandag 2. februar 2009

KONSTRUKSJON OG DESIGN

Mandag 12. Januar kjørte vi opp til Stord som vanlig, men i dag skulle vi ikke ha vanlig forelesning.
Vi skulle få en innføring om broprosjektet vi skulle arbeide med de to neste ukene. Da alle var kommet satte Merete Økland Sortland som er naturfaglærer på HSH i gang med å vise en power point om broer. Der tok hun opp ulike momenter som har med broer å gjøre bla. laster, krefter, konstruksjonselement, material og konstruksjoner som symbol. Jeg ble gjort oppmerksom på mye om broer jeg aldri hadde noen gang fundert over, dette tror jeg gjaldt ganske mange andre i klassen også. Etter presentasjonen, skulle vi få prøve oss litt frem selv, vi fikk utdelt erter og cocktailpinner. Deretter fikk vi beskjed om at vi skulle lage en trekant og en frikant og deretter lage oss en liten fagverksbro. Dette gjorde faktisk at jeg fikk lysten til å prøve å bygge ei bro i litt større format. Dagen var fortsatt ikke over, vi skulle ut i et ikke altfor fristende vær. Ute skulle vi lage en bro med stokker og tau. Dette syntes jeg ikke var noe særlig, mange ble stående bare å se på og dette forstår jeg god, fordi mange ikke kan allslags speiderknuter osv. Skulle kanskje gi mer lyst til å bygge broer, men dette gav meg ikke noe. Selve dagen var grei og jeg fikk et godt overblikk av hva vi skulle drive med i de to ukene som var foran oss.


Dagen etter skulle vi sette i gang med arbeidet. Vi hadde bestemt oss for å jobbe på HSH i Haugesund, slik at vi slapp den lange kjøretiden. Første problemet vi støtte på var hvilken bro vi skulle konstruere. Alternativene var hengebro eller ei fagverksbro. Etter litt diskusjon ble det til at vi skulle bygge ei fagverksbro bestående av a4 ark og splittbinders. Vi begynte å lage broen, etter en liten stund stod vi å så på broen var og lurte på om vi skulle forsette med denne typen bro eller om vi skulle skifte til hengebro. Etter litt diskusjon ble vi enige om at vi hadde kommet for langt i byggingen til å skifte nå. Da vi sluttet for dagen var store deler av broen bygget og framdriften i prosjektet var bra.


Onsdagen kom og vi var nok en dag på HSH i Haugesund. Der forsatte vi med byggingen av broen og kom stadig nærmere et ferdig produkt. Da vi mente produktet var ferdig skulle vi sjekke om broen vår bestod gravet som var satt i oppgaven, at broen klarte å bære 1 kg sukker. Dette gjorde den ikke noe som førte til at vi måtte diskutere hva vi måtte gjøre for å forsterke broen slik at det bestod kravet. Det vi endte opp med var å forsterke broen oppe (overgurten) med skråstakker. Noe som førte til at broen vår klarte å bære 1 kg sukker. Etter testen ble vi enige om å ta dagen og begynne neste dag med uthvilte hoder og nye krefter.


Torsdag ble brukt til å gjøre broen enda mer stabil, dette gjorde vi med å forlenge broen litt, slik at brospennet ble over 1 meter lang. Resten av denne dagen gikk med på å fordele resterende arbeid og til å diskutere/ funderer over hvordan vi skulle lage fagtekst, manual og undervisningsopplegg samt hvordan vi skulle ha presentasjonen av prosjektet vårt.


Fredagen jobbet vi ikke samlet, men alle hadde arbeid de skulle ha gjort til neste gang vi skulle møtes.
Mandagen i andre uka vi jobbet med prosjektet ble brukt til å kjøre til Stord der broen skulle vises frem. I tillegg skulle vi fortelle om laster, krefter osv og svare på de spørsmålene lærerne eventuelt skulle komme med. Vi måtte også bevise at broen vår klarte og bære den ene kiloen den skulle klare. Broen spilte på lag med oss og klarte å bære 1 kg sukker. Vi fikk også med oss hvordan de andre hadde valgt å løse oppgaven vi hadde fått, de resterende gruppene hadde valgt å lage hengebroer. Utseende til de andre broene var en del bedre enn våres bro, men så hadde også de to ulike brotypene forskjellige krav i oppgaven vi hadde fått.


Tirsdagen og Onsdagen jobbet vi på Åkra. Der ble det jobbet med fagtekst, manual og undervisningsopplegg i tillegg å lage en multimodal presentasjon. Siste finpussen på dette ble gjort på onsdagen før fristen gikk ut klokka 13.00. Deretter gjorde vi oss ferdige med planleggingen av presentasjonen som skulle fremvises dagen derpå.


Torsdag og fredag skulle det fremføres, gruppa vår skulle ha framføring på torsdag. Vi satte i gang med framføringen med en film i power point som viste forskjellige broer i allslags former og størrelser. Deretter fulgte fagteksten, manual og undervisningsopplegget. Etter å ha tenkt på framføringen i etterkant, så burde nok en del ha blitt gjort annerledes og kanskje ha blitt planlagt på en annen måte. Dette er noe som er en god erfaring til neste gang noe slik skal gjøres.


Onsdag, 28. Januar var vi på Hauge og snakte med rektoren og sørget for at alt var klart til neste dag, da vi skulle ha en dag i praksis som skulle handle om broer som vi hadde hatt om i 2 uker.


Torsdagen møtte vi spendte opp på Hauge skole og var klare til å sette i gang med dagen som skulle omhandle broer. Hvordan denne dagen gikk, vil jeg komme tilbake til senere i bloggen.


Undervisningsopplegg/ Praksis


En del av oppgaven vår var som nevnt tidligere å lage et undervisningsopplegg som skulle prøves ut i en dag med praksis. Opplegget vårt gikk ut på at elevene skulle få prøve å bygge den samme broen som vi hadde laget, grunnen til at vi valgte det var at da hadde vi erfaring med å bygge akkurat den broen. Dermed kunne vi bruke vår erfaring til å hjelpe elvene hvis de skulle sitte ha problemer med å konstruere broen. Før vi begynte med byggingen av broene, spilte vi av den filmen vi hadde laget på power point. Den innholdt bilder av masse forskjellige broer og med ”Bridge over trouble water” i bakgrunnen var det en veldig fin start på økten. Dette vi også veldig gode tilbake meldinger av øvingslærerne våre. Etter hadde vi en liten gjennomgang om hvilke typer broer som finnes og om krefter, laster osv. Deretter kjørte vi samme opplegget med pinnene og ertene som Merete gjorde med oss, slik at elvene skulle få se hva som var sterkest av trekanter og firkanter. Etter en liten pause etter det bar det i gang med byggingen av broene. Vi hadde delt inn i fire grupper der hver gruppe skulle lage en bro, der vi tilslutt skulle ha konkurranse mellom broene får og se hvilken bro som klarte å bære mest. Dette gjorde at alle ble sikkelig giret, noen selvsagt mer giret enn andre. En erfaring jeg fikk med meg når vi bygget broene, er at når vi jobber i slike grupper er det alltid noen som vil melde seg litt ut, og som ikke er så veldig interessert i å være med å bygge bro eller høre på hva du har å si. Med alt i alt gikk arbeidsmåten vi hadde valgt å arbeide i strålende. Konkurranse elementet var svært viktig føler jeg fordi det gjorde at alle gledet seg til å bli ferdige for å overvære konkurransen. Stemningen når konkurransen var veldig bra og mange var engasjert. Selvsagt ble noen skuffet og noen glade. Det man virkelig må passe på er at når har konkurranse må alle gjøre likt. For hvis noen får bruke teip(noe som viste seg å være en stor fordel), mens andre ikke, vil det føre til litt krangel.
Men alt i alt når jeg sitter her og tenker på hvordan denne dagen i praksis var, så har jeg selv egentlig bare positive ting å si. For selve økten med elevene var helt strålende, elevene var veldig engasjerte og ivrige. De hørte på det vi hadde og si før vi begynte med selve byggingen og de eksemplariske når vi skulle bygge broen. En dag jeg gikk til med litt angst for at elevene ikke skulle synes var noe gøy, viste seg og bare være meningsløse bekymringer. Grunnen til at jeg tror at denne dagen i praksis ble slik en suksess var at elevene fikk lov å gjøre noe annerledes enn den ”vanlige” skole dagen. Altså ble dette en positiv opplevelse i praksis


Refleksjoner om oppgaven og arbeidsprosessen.
Første gang jeg fikk høre om oppgaven var tanken min hva slags tull er det nå jeg skal gjennom da, bygge broer? Må innrømme at jeg var sikkelig negativ til denne oppgaven etter første dag. Vi hadde fått høre masse om broer og prøvd å lage ulike broer. Dette førte til at jeg rett og slett ikke fant dette prosjektet til å være relevant for den utdannelsen vi tar. Satt egentlig der og følte jeg skulle bli en som skulle bygge broer resten av livet sitt. Etter hvert som vi kom i gang og begynte å arbeide med selve broen, fagteksten, manual, undervisningsopplegget og presentasjonen mener jeg det gikk et lys opp for meg. Kanskje det ikke var selve oppgaven å bygge broen som var hovedfokuset, men det at vi skulle lære oss i å fordele arbeid og samarbeide/forholde oss til andre. Hvis det var nettopp det som var hovedfokuset så ser jeg relevansen med utdannelsen vi tar, for å være lærer handler nettopp mye om å kunne arbeide og samarbeide med andre.
Endringer jeg synes kan gjøre hvis dette skal gjennomføres flere ganger er kanskje at man velger mer relevante temaer å jobbe med, slik som fremtidens skole var. Nå snakker jeg bare for meg selv, men kanskje andre også har samme meningen at broer og brokonstruksjoner ikke er så veldig spennende og at jeg heller ville f. eks ha bygd framtidens skole. Dette går kanskje andre veien også at de som bygde skole ville kanskje mer og bygd broer eller bygd med lego. En annen sak som kan bli bedre til neste gang dere skal gjennomføre dette er det som ble sagt på evalueringen at man fordeler de ulike teamene, slik at man ikke høre 4 bro presentasjoner på rad. Man bør heller fordele dem slik at det ikke blir så tungt å høre på.
Kan vel si at jeg er mer positiv til oppgaven nå enn jeg var når vi holdt på med den, dette kanskje pga litt reflektering over saker og ting.
Når det gjelder arbeidsprosessen, så mener jeg arbeidsprosessen i gruppen. Arbeidet med prosjektet gikk veldig bra og vi fikk gjort mye. Broen ble bygget først, dette ville hvert fall jeg ha gjort annerledes ved en annen anledning, jeg ville nok ha laget manual først. Dette fordi da ville vi hatt noe og sett på og ikke trengt og gjort så mange endringen underveis. Fordelingen av selve arbeidet følte jeg var bra og vi satt mye og arbeidet sammen om mye, det jeg ville ha gjort annerledes var fordelingen av stoffet til presentasjonen. For den ene tingen som gikk ”galt” i prosjektet vårt, var presentasjonen, den var etter min mening og det jeg har lært om hvordan en presentasjon skal være ikke særlig bra. Dette er kanskje bra å oppleve så tidlig at man får erfaring om hvordan det skal gjøre og ikke skal gjøres slik at man kan forbedre seg til andre anledninger.


Konklusjonen blir da at et prosjekt som virket meningsløst ut fra starten faktisk ble et lærerikt prosjekt på både godt og vondt. :)


(Bilder skulle det også ha vært med i bloggen, men pga tekniske problemer må bildene vente med å i bloggen)