Hva er egentlig sosialisering? Sosialiseringen er den prosessen der vi som mennesker lærer oss hvordan vi skal oppføre oss i ulike situasjoner. Vi lærer oss normer og verdier. Det vil også si at vår sosialisering aldri stopper opp, fordi etter hvert som vi blir eldre så vil normer og verdier forandre seg. De normene og verdiene vi lever etter i dag er nok ikke de samme vi kommer til å leve etter om 50 år, selv om noen av de samme vil nok være der.
Et spørsmål som er veldig viktig er, hvem er det som sosialiserer barna?
Her er det mange svar, du har foreldrene som er de første som påvirker barna og hvordan barna kommer til å bli. Etter foreldrene så kommer skolen inn og dermed kommer også venner/medelever inn. I tillegg har man massemedia som spiller en veldig viktig rolle i dagens sosialisering av barna. Hvem er den viktigste faktoren i barnas sosialisering, etter min meining er det skolen, lærerne og med elevene. For etter barna er 6 år, blir veldig mye tid brukt på skolen og dermed spiller læreren en veldig viktig rolle når det er snakk om å forme eleven. Grunnen til at jeg mener det er skolen som spiller den viktigste rollen, er at mange barn blir sluppet av på skolen klokken 7 om morgenen og er ikke hjemme før 5 om dagen. Dette fører til at tiden med foreldrene blir knapp, siden man ofte har fritidsaktiviteter også etter skolen, i tilegg til lekser.
Hva med massemedia?
Massemedia har fått en svært viktig rolle i barnas sosialisering. Alle barn ser på tv, bruker internett og spiller tv-spill. Gjennom tv får barna rollemodeller de ser om til og vil være som. Dette fører til at de blir påvirket og prøver å bli lik den rollemodellen de får, f. eks Hannah Montana, som mange unge jenter har som forbildet akkurat i dag. Internett er også en veldig essensiell faktor, du har allslags nettsamfunn der barn snakker med hverandre. Her har du facebook og nettby osv. Dette fører igjen til at sosialiseringen blir annerledes enn den var før slike nettsamfunn kom. Nå trenger man ikke møtes får å snakke, man kan sitte på dataen å snakke isteden. Etter min mening fører dette til at flere og flere bli mindre sosiale enn før, og deres bestevenn blir dataen. Tv-spill har også en viktig rolle, mange barn sitter ofte mange timer til dagen og spiller, ofte sammen med andre barn. Men dette betyr ikke at der er sosialt for det, jeg har opplevd at barn som spiller sammen kan gjør det uten å utveksle et eneste ord på flere timer. I tillegg har vi problemet at barn spiller voksenspill, som innbærer groteske scener med mye vold, blod og drap. Dette er med på å påvirke deres sosialisering og hvordan de ser på slike ting som f. eks vold. USA er kanskje det beste eksemplet på det, der det stadig skjer drap med unge mennesker innblandet. Og det er faktisk noen av disse tragediene som du kan se igjen og gjenkjenne i tv-spill. Derfor tror jeg det er viktig at barn holder seg til de spillene de skal slik at de ikke tror at verden er slik mange av voksenspillene fremstiller den som. Dette fordi barn er mye lettere påvirkelige og fordi de ikke har et komplet syn på hvordan de er i verden.
Dette er altså mitt syn på hvem og hva som er med på sosialiseringsprosessen til barna i våre dager. Konklusjonen min over hvem som er viktigst for barnas sosialisering blir da at foreldrene er viktigst i starten av livet så tar skolen og skolemiljøet mer og mer over. Samtidig som massemedia med tv, tv-spill og internett i spissen er også blitt veldig viktige faktorer i barnas sosialiseringsprosess.
Ha en god sommer alle sammen :)
fredag 1. mai 2009
mandag 16. mars 2009
Lek og læring
Hvorfor jeg syns at lek bør være en del av læring:
Jeg syns at lek er veldig viktig innenfor skole, bla for det er med på å bryte opp den tradisjonelle undervisningen du opplever hverdag. Lek kan til og med være den faktoren som nettopp gjør at du ikke blir lei den tradisjonelle undervisningen. Alle har vel opplevd at en lærer sier ” hvis dere blir ferdige med de oppgavene skal du få lov til å leke med …”, på meg virket hvert fall dette med lek veldig motiverendes. Fordi du viste at hvis du var flink og jobbet med det som var planen for timen så ville du få lov å gjøre noe du syns var veldig gøy. Leken fungerte da som en gulrot som du jobbet for å få tak i. Så leik er både motiverendes og morsomt på samme stund.
En annen side med lek som jeg syns er veldig viktig å få frem er at man ikke skal leke bare for å leke, men at leken har en form for læringsutbyttet i seg. Fordi da kan du bruke lek som en undervisningsmetode som garantert elevene vil sette stor pris på. Og ikke bare som en bonus for de som er ferdig med det som var planlagt for timen. I forhold til dette blir da mitt syn at lek i skolen er en bra ting så lenge leken har noe for seg og ikke bare er lek for leken sin skyld.
Lek i L-97 og LK06
Lek var veldig inn i skolen i L- 97, den største grunnen for dette var nok at man allerede i 6 års alderen skulle begynne på skolen. Det var et veldig fokus på lek som utfolding, som metode og mye lek i fagene. Mens i LK06 er lek nedtonet som metode, men lek skal selvsagt brukes fordi. At lek er nedtonet og at er blitt et mer såkalt tradisjonell undervisning tror jeg egentlig er en bra ting.
Grunnen til at jeg syns dette er av egne erfaringer. En gang jeg var i en 1. klasse som hjelpelærer ble jeg sjokkert over hvor mye lek det var uten noe som helst for læring. Elevene var inni i en time og lærte å skrive bokstaven ”B” og deretter var det lek i sandkassen, fotballbanen osv. Dette var når L97 var den gjeldene lærerplanen. Husker faktisk ennå tankene mine etter den dagen, ” hvorfor skal de begynne på skolen som 6-åringen hvis de bare skal leke”. De tar opp plass, og i tillegg så finnes det barnehager der de kunne gjøre akkurat det de gjorde på skolen nå. Heldigvis er dette endret med LK06, nå har de sikkelige fag, som engelsk, matte og norsk osv, med engang de begynner på skolen. Må ikke få det inntrykket at jeg er imot lek, men er du begynt på skolen så skal du lære noe du skal ikke bare leke i sandkassa. Og med LK06 føler jeg det er bra at man begynner så tidlig på skolen som man nå gjør. Men jeg for all del det må aldri bli slutt på lek i skolen, verken fagbasert lek eller bare lek for lekens skyld. Fordi man går så lenge på skolen i våre dager at hvis man slutter å leke uansett i hvilken alder man er i vil man gå lei av både skole, arbeid osv.
Jeg sier da som Ole Brumm ” JA, takk begge deler”!
Jeg syns at lek er veldig viktig innenfor skole, bla for det er med på å bryte opp den tradisjonelle undervisningen du opplever hverdag. Lek kan til og med være den faktoren som nettopp gjør at du ikke blir lei den tradisjonelle undervisningen. Alle har vel opplevd at en lærer sier ” hvis dere blir ferdige med de oppgavene skal du få lov til å leke med …”, på meg virket hvert fall dette med lek veldig motiverendes. Fordi du viste at hvis du var flink og jobbet med det som var planen for timen så ville du få lov å gjøre noe du syns var veldig gøy. Leken fungerte da som en gulrot som du jobbet for å få tak i. Så leik er både motiverendes og morsomt på samme stund.
En annen side med lek som jeg syns er veldig viktig å få frem er at man ikke skal leke bare for å leke, men at leken har en form for læringsutbyttet i seg. Fordi da kan du bruke lek som en undervisningsmetode som garantert elevene vil sette stor pris på. Og ikke bare som en bonus for de som er ferdig med det som var planlagt for timen. I forhold til dette blir da mitt syn at lek i skolen er en bra ting så lenge leken har noe for seg og ikke bare er lek for leken sin skyld.
Lek i L-97 og LK06
Lek var veldig inn i skolen i L- 97, den største grunnen for dette var nok at man allerede i 6 års alderen skulle begynne på skolen. Det var et veldig fokus på lek som utfolding, som metode og mye lek i fagene. Mens i LK06 er lek nedtonet som metode, men lek skal selvsagt brukes fordi. At lek er nedtonet og at er blitt et mer såkalt tradisjonell undervisning tror jeg egentlig er en bra ting.
Grunnen til at jeg syns dette er av egne erfaringer. En gang jeg var i en 1. klasse som hjelpelærer ble jeg sjokkert over hvor mye lek det var uten noe som helst for læring. Elevene var inni i en time og lærte å skrive bokstaven ”B” og deretter var det lek i sandkassen, fotballbanen osv. Dette var når L97 var den gjeldene lærerplanen. Husker faktisk ennå tankene mine etter den dagen, ” hvorfor skal de begynne på skolen som 6-åringen hvis de bare skal leke”. De tar opp plass, og i tillegg så finnes det barnehager der de kunne gjøre akkurat det de gjorde på skolen nå. Heldigvis er dette endret med LK06, nå har de sikkelige fag, som engelsk, matte og norsk osv, med engang de begynner på skolen. Må ikke få det inntrykket at jeg er imot lek, men er du begynt på skolen så skal du lære noe du skal ikke bare leke i sandkassa. Og med LK06 føler jeg det er bra at man begynner så tidlig på skolen som man nå gjør. Men jeg for all del det må aldri bli slutt på lek i skolen, verken fagbasert lek eller bare lek for lekens skyld. Fordi man går så lenge på skolen i våre dager at hvis man slutter å leke uansett i hvilken alder man er i vil man gå lei av både skole, arbeid osv.
Jeg sier da som Ole Brumm ” JA, takk begge deler”!
onsdag 25. februar 2009
Undervisningsplanlegging med vekt på læreren sin rolle og ulike former planer.
Når vi ser på undervisningsplanen kommer den didaktiske trekanten frem som en sentral del.
Det er læreren som har hovedansvaret for planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av selve undervisningen. Læreren må også være dyktig til å tilpasse innholdet til elevene og målene som blir satt. Dette mener jeg er svært viktig for en lærer å tenke mye på. Det er fordi at en lærer må tilpasse det en skal drive undervisning i til elevenes nivå. Det nytter ikke å snakke om multiplikasjon med flersifrede tall og desimaltall hvis ikke elevene har lært det grunnleggende først. Grunnen til at jeg mener dette er at da vil sannsynlig elevene sitte og høre på hva læreren sier, men jeg tror selve læringsutbytte vil bli svært labert.
Inni dette her passer 3 sentrale didaktiske spørsmål:
- Hva? (faginnhold)
- Hvordan? (arbeidsform)
- Hvorfor? (grunngivning)
Dette her er 3 sentrale spørsmål som er svært viktige når man skal planlegge alt fra en enkelt time til en årsplan. Jeg mener at det er viktig at læreren har klart for seg hva faginnholdet er og at læreren behersker faginnholdet han/hun skal drive undervisning i. Grunnen til at hvordan er viktig er fordi at viss det er planlagt hvordan elevene skal arbeide så vil en spare masse tid. Jeg har opplevd og jeg tror mange andre har opplevd som spør kan vi jobbe 2 og 2 sammen osv, har man planlagt dette og gitt klar beskjed til elevene, vil man spare masse tid og man slipper disse gjentatte spørsmålene. Og hvorfor man gjør noe, altså grunngivningen en lærer gir elevene for at de skal lære f. eks algebra er svært viktig. Jeg mener det særlig er viktig for motivasjonen til elevene, fordi hvis ikke engang læreren kan gi de gode grunner hvorfor de skal lære ulike ting så kan man ikke forvente at elevene skal forstå hvorfor heller. Derfor er det svært viktig at læreren klarer å grunngi hvorfor å gi elevene et klart og godt svar når evt. elevene kommer med disse spørsmålene.
Den lærerstyrte planen VS den planstyrte læreren
Dette er noe lærere må være svært fokuserte og oppmerksomme på. Det er alltid læreren som skal ha kontroll på planen og ikke planen som skal styre hva læreren skal gjøre. Hvis læreren blir styrt av planen tror jeg at dette vil føre til at mye av fagstoffet en skal gå gjennom bare vil bli frest gjennom for å holde planen. Noe som fører til at elevene får hatt om alt de skal, men læringsutbyttet tror jeg blitt mye mindre enn hvis man hadde droppet noe av planen og heller kjørt nøye gjennom det en egentlig har kapasitet på. Her er også improvisasjon og det å kunne ta ting litt på ”sparken” viktig, fordi alle har vell opplevd en plan som ikke går helt som den så ut når den ble planlagt. Jeg mener selv at det som kjenne tegner en god lærer er en lærer som klarer å drive undervisningen som gir læringsutbyttet selv om det ikke går sånn en hadde sett det for seg.
Fagsentret og Emnebasert planlegging
Det siste jeg har lyst å ta opp i bloggen for denne gangen er fagsentrert planlegging og emnebasert planlegging. Fagsentrert planlegging går ut på at man planlegger timer for et fag, f. eks 1 time musikk i uka. Denne formen for planlegging krever mindre samarbeid for lærerne, det er noe man kan planlegge selv uten å ta hensyn til andres meninger og er derfor etter min mening lettere og få til og blir kanskje da også den enkleste utveien i en travel skolehverdag. Fra min egen skolegang har jeg storsett bare hatt fagsentrerte timer, noe som jeg ikke mener det er noe galt med. Tvert imot syns jeg som elev at de timene var de jeg fikk mest utbytte fra og vil nok som lærer selv gjøre mye av planleggingen min innen for den fagsentrerte planleggingen.
Den emnesentrete planleggingen er mye mer arbeidskrevende dette er fordi flere lærer blir innblandet i planleggingen. Noe som vil føre til diskusjoner om hvordan ting skal gjøres noe som igjen fører til at planleggingen vil ta lengre tid. Det aspektet med tid tror jeg er det som skremmer lærere for å planlegge på den emnesentrerte måten. Etter litt tenking så prøvde jeg å finne ut hva som er det positive med emnesentrert planlegging. Det jeg kom fram til er at ved emnesentrert planlegging så vil man få en rød tråd i gjennom flere fag enn man vil med fagsentret planlegging. Noe som jeg tror kan være en fordel for mange elever som sliter litt, fordi da vil de kanskje se den røde tråden gjennom flere fag å kanskje da få et bedre læringsutbyttet enn de ville fått ved å bare ha et tema i et enkelt fag.
Jeg som lærer vil nok prøve ut begge måtene å planlegge på, nettopp fordi jeg ser positive og negative aspekter med begge måtene og vil derfor prøve de ut for å se hvordan mestre det å planlegge fagsentret og emnesentrert.
Tilslutt vil jeg ønske alle en god ”vinterferie” ;)
mandag 16. februar 2009
Motivasjon – indre og ytre
Definisjonen på motivasjon er ”Motivasjon er det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening”. Motivasjon påvirkes av situasjonsbestemte tilstand, påvirkes av verdier, erfaringer, selvoppfattning og forventninger. Når man snakker om motivasjon er det ofte faktorer som glede, smerte, lyst, angst, prestering, behov osv, hva som fører til at f. eks nettopp du blir motivert er hvordan du oppfatter disse faktorene.
Det å motivere elevene i skolen er etter min mening en av de viktigste oppgavene en lærer har i sin arbeidsdag. Som lærer ønsker du alltid at elevene skal prestere bra. For å motivere elevene dine må du være klar nettopp være klar over deres verdier, erfaringer og forventinger. Dette viser at det å motivere elever er veldig vanskelig pga at hver elev motiveres på ulike måter og dermed må du finne forskjellige måter å motivere på. Det holder altså ikke å ha en bestemt måte på å motivere alle elevene på. Ta f. eks hvis du sier til en elev at han/ henne skal få lov å gå på dataen å jobbe hvis en blir ferdige med oppgaven sin. Dette vil garantert motivere mange elever til å jobbe raskere og mer effektivt, mens for andre vil dette ikke ha noe å si for motivasjonen deres med å løse oppgaven. Derfor er det viktig for lærere å vite hva som motiverer den enkelte eleven, slik at man oppnår at flest mulig av elevene jobber for å oppnå et resultat.
Det å motivere elevene i skolen er etter min mening en av de viktigste oppgavene en lærer har i sin arbeidsdag. Som lærer ønsker du alltid at elevene skal prestere bra. For å motivere elevene dine må du være klar nettopp være klar over deres verdier, erfaringer og forventinger. Dette viser at det å motivere elever er veldig vanskelig pga at hver elev motiveres på ulike måter og dermed må du finne forskjellige måter å motivere på. Det holder altså ikke å ha en bestemt måte på å motivere alle elevene på. Ta f. eks hvis du sier til en elev at han/ henne skal få lov å gå på dataen å jobbe hvis en blir ferdige med oppgaven sin. Dette vil garantert motivere mange elever til å jobbe raskere og mer effektivt, mens for andre vil dette ikke ha noe å si for motivasjonen deres med å løse oppgaven. Derfor er det viktig for lærere å vite hva som motiverer den enkelte eleven, slik at man oppnår at flest mulig av elevene jobber for å oppnå et resultat.
Når vi snakker om begrepet motivasjon, snakker vi om to typer motivasjon. Man har den indre motivasjonen og den ytre motivasjonen.
Indre motivasjon er den som jeg tror alle uansett om man er lærer eller elev ønsker å oppnå. Det vil si at man virkelig har interesse for saken/faget. Man jobber med stoffet fordi man liker det og ikke fordi man må. Det vil si at man virkelig har et indre lidenskaplig ønske om å kunne faget f. eks. Da vil dette oppleves som noe kjekt og meningsfylt, og noe man virkelig vil jobbe med.
Når det gjelder indre motivasjon kan jeg ta et eksempel fra min egen skolegang. På videregående hadde jeg historie og det var et fag jeg likte veldig godt og dermed førte dette til at jeg fikk gode karakterer i dette faget. Mens i religion som var et fag der stoffet ikke var særlig vanskelig, men det var totalt uinteressant for meg. Dette førte til at jeg bare fikk en middels karakter i et fag som egentlig er enklere enn historie. Jeg synes det eksemplet viser hvor viktig den indre motivasjonen er får å oppnå f. eks gode karakterer i et fag.
Ytre motivasjon bygger på at man har utsikt til å oppnå belønning eller at man rett og slett gjør det av ren plikt. Et eksempel på ytre motivasjon er penger, dette er noe jeg selv kjenner til og sikkert mange andre også. Foreldrene ser at du får dårligere karakterer og dermed lover de deg 200 kroner for hver 5’er og 6’er du får. Dette fører til at du jobber hardere enn vanlig for å tjene deg disse pengene, men ikke for å få bedre karakterer. Det vil si at pengene du tjener er blitt den ytre motivasjonsfaktoren. Dette eksemplet viser også hvordan utsikten til en belønning kan føre til at man forbedrer seg f. eks på skolen. På skolen kan også karakterer være en ytre motivasjonsfaktor gjennom at du ikke vil ha dårligere karakterer enn vennene dine, men selve karakterene i seg selv bryr du deg ikke om. Får vennene dine en 2’er er det godt nok for deg å få en 3’er, dette viser karakterer som en ytre motivasjonsfaktor. Karakterer kan også ha en mer positiv innvirkning på en klasse, der det kan bli status å få gode karakterer og dermed vil man jobbe for å få nettopp dette. Dette ligger i grenseland mellom den ytre og indre motivasjonen, men på den grensen er det svært mye som ligger. Men mange vet at det å få gode karakterer ikke alltid er like kult. I noen klasser vil du bli sett på som en ”nerd” som ikke har noe annet å gjøre på en å gjøre lekser, dette fører til at mange slutter med å få gode karakterer for og ikke bli sett på som en ”nerd”.
Det som jeg tror når det gjelder ytre og indre motivasjon er at mye begynner som ytre motivasjon, men glir etter hvert over til indre motivasjon. Dette kan igjen vises med karakterer som ofte begynner som en ytre motivasjon med at du får penger for å få gode karakterer, mens etter hvert gjør du det for deg selv. Grunnen til dette kan være at du vil komme innpå de skolene du vil på eller at du vil ha muligheter til å få den jobben du har lyst på.
Dermed blir konklusjonen min at ofte så glir indre og ytre motivasjon inn i hverandre og dermed blir ”grensen” visket ut. Og at motivasjon er noe individuelt som er inndelt i indre og ytre motivasjon. Hvordan en lærer prøver å motivere elevene går nok mye uti fra hvordan læreren selv er blitt motivert. Og læreren vil nok fort finne ut hva som fungerer best som motivasjonsfaktor for elevene sine. Det viktigste å huske på etter min mening er at alle lar seg motivere av forskjellige ting og at læreren må ta hensyn til dette.
Indre motivasjon er den som jeg tror alle uansett om man er lærer eller elev ønsker å oppnå. Det vil si at man virkelig har interesse for saken/faget. Man jobber med stoffet fordi man liker det og ikke fordi man må. Det vil si at man virkelig har et indre lidenskaplig ønske om å kunne faget f. eks. Da vil dette oppleves som noe kjekt og meningsfylt, og noe man virkelig vil jobbe med.
Når det gjelder indre motivasjon kan jeg ta et eksempel fra min egen skolegang. På videregående hadde jeg historie og det var et fag jeg likte veldig godt og dermed førte dette til at jeg fikk gode karakterer i dette faget. Mens i religion som var et fag der stoffet ikke var særlig vanskelig, men det var totalt uinteressant for meg. Dette førte til at jeg bare fikk en middels karakter i et fag som egentlig er enklere enn historie. Jeg synes det eksemplet viser hvor viktig den indre motivasjonen er får å oppnå f. eks gode karakterer i et fag.
Ytre motivasjon bygger på at man har utsikt til å oppnå belønning eller at man rett og slett gjør det av ren plikt. Et eksempel på ytre motivasjon er penger, dette er noe jeg selv kjenner til og sikkert mange andre også. Foreldrene ser at du får dårligere karakterer og dermed lover de deg 200 kroner for hver 5’er og 6’er du får. Dette fører til at du jobber hardere enn vanlig for å tjene deg disse pengene, men ikke for å få bedre karakterer. Det vil si at pengene du tjener er blitt den ytre motivasjonsfaktoren. Dette eksemplet viser også hvordan utsikten til en belønning kan føre til at man forbedrer seg f. eks på skolen. På skolen kan også karakterer være en ytre motivasjonsfaktor gjennom at du ikke vil ha dårligere karakterer enn vennene dine, men selve karakterene i seg selv bryr du deg ikke om. Får vennene dine en 2’er er det godt nok for deg å få en 3’er, dette viser karakterer som en ytre motivasjonsfaktor. Karakterer kan også ha en mer positiv innvirkning på en klasse, der det kan bli status å få gode karakterer og dermed vil man jobbe for å få nettopp dette. Dette ligger i grenseland mellom den ytre og indre motivasjonen, men på den grensen er det svært mye som ligger. Men mange vet at det å få gode karakterer ikke alltid er like kult. I noen klasser vil du bli sett på som en ”nerd” som ikke har noe annet å gjøre på en å gjøre lekser, dette fører til at mange slutter med å få gode karakterer for og ikke bli sett på som en ”nerd”.
Det som jeg tror når det gjelder ytre og indre motivasjon er at mye begynner som ytre motivasjon, men glir etter hvert over til indre motivasjon. Dette kan igjen vises med karakterer som ofte begynner som en ytre motivasjon med at du får penger for å få gode karakterer, mens etter hvert gjør du det for deg selv. Grunnen til dette kan være at du vil komme innpå de skolene du vil på eller at du vil ha muligheter til å få den jobben du har lyst på.
Dermed blir konklusjonen min at ofte så glir indre og ytre motivasjon inn i hverandre og dermed blir ”grensen” visket ut. Og at motivasjon er noe individuelt som er inndelt i indre og ytre motivasjon. Hvordan en lærer prøver å motivere elevene går nok mye uti fra hvordan læreren selv er blitt motivert. Og læreren vil nok fort finne ut hva som fungerer best som motivasjonsfaktor for elevene sine. Det viktigste å huske på etter min mening er at alle lar seg motivere av forskjellige ting og at læreren må ta hensyn til dette.
mandag 2. februar 2009
KONSTRUKSJON OG DESIGN
Mandag 12. Januar kjørte vi opp til Stord som vanlig, men i dag skulle vi ikke ha vanlig forelesning.
Vi skulle få en innføring om broprosjektet vi skulle arbeide med de to neste ukene. Da alle var kommet satte Merete Økland Sortland som er naturfaglærer på HSH i gang med å vise en power point om broer. Der tok hun opp ulike momenter som har med broer å gjøre bla. laster, krefter, konstruksjonselement, material og konstruksjoner som symbol. Jeg ble gjort oppmerksom på mye om broer jeg aldri hadde noen gang fundert over, dette tror jeg gjaldt ganske mange andre i klassen også. Etter presentasjonen, skulle vi få prøve oss litt frem selv, vi fikk utdelt erter og cocktailpinner. Deretter fikk vi beskjed om at vi skulle lage en trekant og en frikant og deretter lage oss en liten fagverksbro. Dette gjorde faktisk at jeg fikk lysten til å prøve å bygge ei bro i litt større format. Dagen var fortsatt ikke over, vi skulle ut i et ikke altfor fristende vær. Ute skulle vi lage en bro med stokker og tau. Dette syntes jeg ikke var noe særlig, mange ble stående bare å se på og dette forstår jeg god, fordi mange ikke kan allslags speiderknuter osv. Skulle kanskje gi mer lyst til å bygge broer, men dette gav meg ikke noe. Selve dagen var grei og jeg fikk et godt overblikk av hva vi skulle drive med i de to ukene som var foran oss.
Dagen etter skulle vi sette i gang med arbeidet. Vi hadde bestemt oss for å jobbe på HSH i Haugesund, slik at vi slapp den lange kjøretiden. Første problemet vi støtte på var hvilken bro vi skulle konstruere. Alternativene var hengebro eller ei fagverksbro. Etter litt diskusjon ble det til at vi skulle bygge ei fagverksbro bestående av a4 ark og splittbinders. Vi begynte å lage broen, etter en liten stund stod vi å så på broen var og lurte på om vi skulle forsette med denne typen bro eller om vi skulle skifte til hengebro. Etter litt diskusjon ble vi enige om at vi hadde kommet for langt i byggingen til å skifte nå. Da vi sluttet for dagen var store deler av broen bygget og framdriften i prosjektet var bra.
Onsdagen kom og vi var nok en dag på HSH i Haugesund. Der forsatte vi med byggingen av broen og kom stadig nærmere et ferdig produkt. Da vi mente produktet var ferdig skulle vi sjekke om broen vår bestod gravet som var satt i oppgaven, at broen klarte å bære 1 kg sukker. Dette gjorde den ikke noe som førte til at vi måtte diskutere hva vi måtte gjøre for å forsterke broen slik at det bestod kravet. Det vi endte opp med var å forsterke broen oppe (overgurten) med skråstakker. Noe som førte til at broen vår klarte å bære 1 kg sukker. Etter testen ble vi enige om å ta dagen og begynne neste dag med uthvilte hoder og nye krefter.
Torsdag ble brukt til å gjøre broen enda mer stabil, dette gjorde vi med å forlenge broen litt, slik at brospennet ble over 1 meter lang. Resten av denne dagen gikk med på å fordele resterende arbeid og til å diskutere/ funderer over hvordan vi skulle lage fagtekst, manual og undervisningsopplegg samt hvordan vi skulle ha presentasjonen av prosjektet vårt.
Fredagen jobbet vi ikke samlet, men alle hadde arbeid de skulle ha gjort til neste gang vi skulle møtes.
Mandagen i andre uka vi jobbet med prosjektet ble brukt til å kjøre til Stord der broen skulle vises frem. I tillegg skulle vi fortelle om laster, krefter osv og svare på de spørsmålene lærerne eventuelt skulle komme med. Vi måtte også bevise at broen vår klarte og bære den ene kiloen den skulle klare. Broen spilte på lag med oss og klarte å bære 1 kg sukker. Vi fikk også med oss hvordan de andre hadde valgt å løse oppgaven vi hadde fått, de resterende gruppene hadde valgt å lage hengebroer. Utseende til de andre broene var en del bedre enn våres bro, men så hadde også de to ulike brotypene forskjellige krav i oppgaven vi hadde fått.
Tirsdagen og Onsdagen jobbet vi på Åkra. Der ble det jobbet med fagtekst, manual og undervisningsopplegg i tillegg å lage en multimodal presentasjon. Siste finpussen på dette ble gjort på onsdagen før fristen gikk ut klokka 13.00. Deretter gjorde vi oss ferdige med planleggingen av presentasjonen som skulle fremvises dagen derpå.
Torsdag og fredag skulle det fremføres, gruppa vår skulle ha framføring på torsdag. Vi satte i gang med framføringen med en film i power point som viste forskjellige broer i allslags former og størrelser. Deretter fulgte fagteksten, manual og undervisningsopplegget. Etter å ha tenkt på framføringen i etterkant, så burde nok en del ha blitt gjort annerledes og kanskje ha blitt planlagt på en annen måte. Dette er noe som er en god erfaring til neste gang noe slik skal gjøres.
Onsdag, 28. Januar var vi på Hauge og snakte med rektoren og sørget for at alt var klart til neste dag, da vi skulle ha en dag i praksis som skulle handle om broer som vi hadde hatt om i 2 uker.
Torsdagen møtte vi spendte opp på Hauge skole og var klare til å sette i gang med dagen som skulle omhandle broer. Hvordan denne dagen gikk, vil jeg komme tilbake til senere i bloggen.
Undervisningsopplegg/ Praksis
En del av oppgaven vår var som nevnt tidligere å lage et undervisningsopplegg som skulle prøves ut i en dag med praksis. Opplegget vårt gikk ut på at elevene skulle få prøve å bygge den samme broen som vi hadde laget, grunnen til at vi valgte det var at da hadde vi erfaring med å bygge akkurat den broen. Dermed kunne vi bruke vår erfaring til å hjelpe elvene hvis de skulle sitte ha problemer med å konstruere broen. Før vi begynte med byggingen av broene, spilte vi av den filmen vi hadde laget på power point. Den innholdt bilder av masse forskjellige broer og med ”Bridge over trouble water” i bakgrunnen var det en veldig fin start på økten. Dette vi også veldig gode tilbake meldinger av øvingslærerne våre. Etter hadde vi en liten gjennomgang om hvilke typer broer som finnes og om krefter, laster osv. Deretter kjørte vi samme opplegget med pinnene og ertene som Merete gjorde med oss, slik at elvene skulle få se hva som var sterkest av trekanter og firkanter. Etter en liten pause etter det bar det i gang med byggingen av broene. Vi hadde delt inn i fire grupper der hver gruppe skulle lage en bro, der vi tilslutt skulle ha konkurranse mellom broene får og se hvilken bro som klarte å bære mest. Dette gjorde at alle ble sikkelig giret, noen selvsagt mer giret enn andre. En erfaring jeg fikk med meg når vi bygget broene, er at når vi jobber i slike grupper er det alltid noen som vil melde seg litt ut, og som ikke er så veldig interessert i å være med å bygge bro eller høre på hva du har å si. Med alt i alt gikk arbeidsmåten vi hadde valgt å arbeide i strålende. Konkurranse elementet var svært viktig føler jeg fordi det gjorde at alle gledet seg til å bli ferdige for å overvære konkurransen. Stemningen når konkurransen var veldig bra og mange var engasjert. Selvsagt ble noen skuffet og noen glade. Det man virkelig må passe på er at når har konkurranse må alle gjøre likt. For hvis noen får bruke teip(noe som viste seg å være en stor fordel), mens andre ikke, vil det føre til litt krangel.
Men alt i alt når jeg sitter her og tenker på hvordan denne dagen i praksis var, så har jeg selv egentlig bare positive ting å si. For selve økten med elevene var helt strålende, elevene var veldig engasjerte og ivrige. De hørte på det vi hadde og si før vi begynte med selve byggingen og de eksemplariske når vi skulle bygge broen. En dag jeg gikk til med litt angst for at elevene ikke skulle synes var noe gøy, viste seg og bare være meningsløse bekymringer. Grunnen til at jeg tror at denne dagen i praksis ble slik en suksess var at elevene fikk lov å gjøre noe annerledes enn den ”vanlige” skole dagen. Altså ble dette en positiv opplevelse i praksis
Refleksjoner om oppgaven og arbeidsprosessen.
Første gang jeg fikk høre om oppgaven var tanken min hva slags tull er det nå jeg skal gjennom da, bygge broer? Må innrømme at jeg var sikkelig negativ til denne oppgaven etter første dag. Vi hadde fått høre masse om broer og prøvd å lage ulike broer. Dette førte til at jeg rett og slett ikke fant dette prosjektet til å være relevant for den utdannelsen vi tar. Satt egentlig der og følte jeg skulle bli en som skulle bygge broer resten av livet sitt. Etter hvert som vi kom i gang og begynte å arbeide med selve broen, fagteksten, manual, undervisningsopplegget og presentasjonen mener jeg det gikk et lys opp for meg. Kanskje det ikke var selve oppgaven å bygge broen som var hovedfokuset, men det at vi skulle lære oss i å fordele arbeid og samarbeide/forholde oss til andre. Hvis det var nettopp det som var hovedfokuset så ser jeg relevansen med utdannelsen vi tar, for å være lærer handler nettopp mye om å kunne arbeide og samarbeide med andre.
Endringer jeg synes kan gjøre hvis dette skal gjennomføres flere ganger er kanskje at man velger mer relevante temaer å jobbe med, slik som fremtidens skole var. Nå snakker jeg bare for meg selv, men kanskje andre også har samme meningen at broer og brokonstruksjoner ikke er så veldig spennende og at jeg heller ville f. eks ha bygd framtidens skole. Dette går kanskje andre veien også at de som bygde skole ville kanskje mer og bygd broer eller bygd med lego. En annen sak som kan bli bedre til neste gang dere skal gjennomføre dette er det som ble sagt på evalueringen at man fordeler de ulike teamene, slik at man ikke høre 4 bro presentasjoner på rad. Man bør heller fordele dem slik at det ikke blir så tungt å høre på.
Kan vel si at jeg er mer positiv til oppgaven nå enn jeg var når vi holdt på med den, dette kanskje pga litt reflektering over saker og ting.
Når det gjelder arbeidsprosessen, så mener jeg arbeidsprosessen i gruppen. Arbeidet med prosjektet gikk veldig bra og vi fikk gjort mye. Broen ble bygget først, dette ville hvert fall jeg ha gjort annerledes ved en annen anledning, jeg ville nok ha laget manual først. Dette fordi da ville vi hatt noe og sett på og ikke trengt og gjort så mange endringen underveis. Fordelingen av selve arbeidet følte jeg var bra og vi satt mye og arbeidet sammen om mye, det jeg ville ha gjort annerledes var fordelingen av stoffet til presentasjonen. For den ene tingen som gikk ”galt” i prosjektet vårt, var presentasjonen, den var etter min mening og det jeg har lært om hvordan en presentasjon skal være ikke særlig bra. Dette er kanskje bra å oppleve så tidlig at man får erfaring om hvordan det skal gjøre og ikke skal gjøres slik at man kan forbedre seg til andre anledninger.
Konklusjonen blir da at et prosjekt som virket meningsløst ut fra starten faktisk ble et lærerikt prosjekt på både godt og vondt. :)
(Bilder skulle det også ha vært med i bloggen, men pga tekniske problemer må bildene vente med å i bloggen)
Vi skulle få en innføring om broprosjektet vi skulle arbeide med de to neste ukene. Da alle var kommet satte Merete Økland Sortland som er naturfaglærer på HSH i gang med å vise en power point om broer. Der tok hun opp ulike momenter som har med broer å gjøre bla. laster, krefter, konstruksjonselement, material og konstruksjoner som symbol. Jeg ble gjort oppmerksom på mye om broer jeg aldri hadde noen gang fundert over, dette tror jeg gjaldt ganske mange andre i klassen også. Etter presentasjonen, skulle vi få prøve oss litt frem selv, vi fikk utdelt erter og cocktailpinner. Deretter fikk vi beskjed om at vi skulle lage en trekant og en frikant og deretter lage oss en liten fagverksbro. Dette gjorde faktisk at jeg fikk lysten til å prøve å bygge ei bro i litt større format. Dagen var fortsatt ikke over, vi skulle ut i et ikke altfor fristende vær. Ute skulle vi lage en bro med stokker og tau. Dette syntes jeg ikke var noe særlig, mange ble stående bare å se på og dette forstår jeg god, fordi mange ikke kan allslags speiderknuter osv. Skulle kanskje gi mer lyst til å bygge broer, men dette gav meg ikke noe. Selve dagen var grei og jeg fikk et godt overblikk av hva vi skulle drive med i de to ukene som var foran oss.
Dagen etter skulle vi sette i gang med arbeidet. Vi hadde bestemt oss for å jobbe på HSH i Haugesund, slik at vi slapp den lange kjøretiden. Første problemet vi støtte på var hvilken bro vi skulle konstruere. Alternativene var hengebro eller ei fagverksbro. Etter litt diskusjon ble det til at vi skulle bygge ei fagverksbro bestående av a4 ark og splittbinders. Vi begynte å lage broen, etter en liten stund stod vi å så på broen var og lurte på om vi skulle forsette med denne typen bro eller om vi skulle skifte til hengebro. Etter litt diskusjon ble vi enige om at vi hadde kommet for langt i byggingen til å skifte nå. Da vi sluttet for dagen var store deler av broen bygget og framdriften i prosjektet var bra.
Onsdagen kom og vi var nok en dag på HSH i Haugesund. Der forsatte vi med byggingen av broen og kom stadig nærmere et ferdig produkt. Da vi mente produktet var ferdig skulle vi sjekke om broen vår bestod gravet som var satt i oppgaven, at broen klarte å bære 1 kg sukker. Dette gjorde den ikke noe som førte til at vi måtte diskutere hva vi måtte gjøre for å forsterke broen slik at det bestod kravet. Det vi endte opp med var å forsterke broen oppe (overgurten) med skråstakker. Noe som førte til at broen vår klarte å bære 1 kg sukker. Etter testen ble vi enige om å ta dagen og begynne neste dag med uthvilte hoder og nye krefter.
Torsdag ble brukt til å gjøre broen enda mer stabil, dette gjorde vi med å forlenge broen litt, slik at brospennet ble over 1 meter lang. Resten av denne dagen gikk med på å fordele resterende arbeid og til å diskutere/ funderer over hvordan vi skulle lage fagtekst, manual og undervisningsopplegg samt hvordan vi skulle ha presentasjonen av prosjektet vårt.
Fredagen jobbet vi ikke samlet, men alle hadde arbeid de skulle ha gjort til neste gang vi skulle møtes.
Mandagen i andre uka vi jobbet med prosjektet ble brukt til å kjøre til Stord der broen skulle vises frem. I tillegg skulle vi fortelle om laster, krefter osv og svare på de spørsmålene lærerne eventuelt skulle komme med. Vi måtte også bevise at broen vår klarte og bære den ene kiloen den skulle klare. Broen spilte på lag med oss og klarte å bære 1 kg sukker. Vi fikk også med oss hvordan de andre hadde valgt å løse oppgaven vi hadde fått, de resterende gruppene hadde valgt å lage hengebroer. Utseende til de andre broene var en del bedre enn våres bro, men så hadde også de to ulike brotypene forskjellige krav i oppgaven vi hadde fått.
Tirsdagen og Onsdagen jobbet vi på Åkra. Der ble det jobbet med fagtekst, manual og undervisningsopplegg i tillegg å lage en multimodal presentasjon. Siste finpussen på dette ble gjort på onsdagen før fristen gikk ut klokka 13.00. Deretter gjorde vi oss ferdige med planleggingen av presentasjonen som skulle fremvises dagen derpå.
Torsdag og fredag skulle det fremføres, gruppa vår skulle ha framføring på torsdag. Vi satte i gang med framføringen med en film i power point som viste forskjellige broer i allslags former og størrelser. Deretter fulgte fagteksten, manual og undervisningsopplegget. Etter å ha tenkt på framføringen i etterkant, så burde nok en del ha blitt gjort annerledes og kanskje ha blitt planlagt på en annen måte. Dette er noe som er en god erfaring til neste gang noe slik skal gjøres.
Onsdag, 28. Januar var vi på Hauge og snakte med rektoren og sørget for at alt var klart til neste dag, da vi skulle ha en dag i praksis som skulle handle om broer som vi hadde hatt om i 2 uker.
Torsdagen møtte vi spendte opp på Hauge skole og var klare til å sette i gang med dagen som skulle omhandle broer. Hvordan denne dagen gikk, vil jeg komme tilbake til senere i bloggen.
Undervisningsopplegg/ Praksis
En del av oppgaven vår var som nevnt tidligere å lage et undervisningsopplegg som skulle prøves ut i en dag med praksis. Opplegget vårt gikk ut på at elevene skulle få prøve å bygge den samme broen som vi hadde laget, grunnen til at vi valgte det var at da hadde vi erfaring med å bygge akkurat den broen. Dermed kunne vi bruke vår erfaring til å hjelpe elvene hvis de skulle sitte ha problemer med å konstruere broen. Før vi begynte med byggingen av broene, spilte vi av den filmen vi hadde laget på power point. Den innholdt bilder av masse forskjellige broer og med ”Bridge over trouble water” i bakgrunnen var det en veldig fin start på økten. Dette vi også veldig gode tilbake meldinger av øvingslærerne våre. Etter hadde vi en liten gjennomgang om hvilke typer broer som finnes og om krefter, laster osv. Deretter kjørte vi samme opplegget med pinnene og ertene som Merete gjorde med oss, slik at elvene skulle få se hva som var sterkest av trekanter og firkanter. Etter en liten pause etter det bar det i gang med byggingen av broene. Vi hadde delt inn i fire grupper der hver gruppe skulle lage en bro, der vi tilslutt skulle ha konkurranse mellom broene får og se hvilken bro som klarte å bære mest. Dette gjorde at alle ble sikkelig giret, noen selvsagt mer giret enn andre. En erfaring jeg fikk med meg når vi bygget broene, er at når vi jobber i slike grupper er det alltid noen som vil melde seg litt ut, og som ikke er så veldig interessert i å være med å bygge bro eller høre på hva du har å si. Med alt i alt gikk arbeidsmåten vi hadde valgt å arbeide i strålende. Konkurranse elementet var svært viktig føler jeg fordi det gjorde at alle gledet seg til å bli ferdige for å overvære konkurransen. Stemningen når konkurransen var veldig bra og mange var engasjert. Selvsagt ble noen skuffet og noen glade. Det man virkelig må passe på er at når har konkurranse må alle gjøre likt. For hvis noen får bruke teip(noe som viste seg å være en stor fordel), mens andre ikke, vil det føre til litt krangel.
Men alt i alt når jeg sitter her og tenker på hvordan denne dagen i praksis var, så har jeg selv egentlig bare positive ting å si. For selve økten med elevene var helt strålende, elevene var veldig engasjerte og ivrige. De hørte på det vi hadde og si før vi begynte med selve byggingen og de eksemplariske når vi skulle bygge broen. En dag jeg gikk til med litt angst for at elevene ikke skulle synes var noe gøy, viste seg og bare være meningsløse bekymringer. Grunnen til at jeg tror at denne dagen i praksis ble slik en suksess var at elevene fikk lov å gjøre noe annerledes enn den ”vanlige” skole dagen. Altså ble dette en positiv opplevelse i praksis
Refleksjoner om oppgaven og arbeidsprosessen.
Første gang jeg fikk høre om oppgaven var tanken min hva slags tull er det nå jeg skal gjennom da, bygge broer? Må innrømme at jeg var sikkelig negativ til denne oppgaven etter første dag. Vi hadde fått høre masse om broer og prøvd å lage ulike broer. Dette førte til at jeg rett og slett ikke fant dette prosjektet til å være relevant for den utdannelsen vi tar. Satt egentlig der og følte jeg skulle bli en som skulle bygge broer resten av livet sitt. Etter hvert som vi kom i gang og begynte å arbeide med selve broen, fagteksten, manual, undervisningsopplegget og presentasjonen mener jeg det gikk et lys opp for meg. Kanskje det ikke var selve oppgaven å bygge broen som var hovedfokuset, men det at vi skulle lære oss i å fordele arbeid og samarbeide/forholde oss til andre. Hvis det var nettopp det som var hovedfokuset så ser jeg relevansen med utdannelsen vi tar, for å være lærer handler nettopp mye om å kunne arbeide og samarbeide med andre.
Endringer jeg synes kan gjøre hvis dette skal gjennomføres flere ganger er kanskje at man velger mer relevante temaer å jobbe med, slik som fremtidens skole var. Nå snakker jeg bare for meg selv, men kanskje andre også har samme meningen at broer og brokonstruksjoner ikke er så veldig spennende og at jeg heller ville f. eks ha bygd framtidens skole. Dette går kanskje andre veien også at de som bygde skole ville kanskje mer og bygd broer eller bygd med lego. En annen sak som kan bli bedre til neste gang dere skal gjennomføre dette er det som ble sagt på evalueringen at man fordeler de ulike teamene, slik at man ikke høre 4 bro presentasjoner på rad. Man bør heller fordele dem slik at det ikke blir så tungt å høre på.
Kan vel si at jeg er mer positiv til oppgaven nå enn jeg var når vi holdt på med den, dette kanskje pga litt reflektering over saker og ting.
Når det gjelder arbeidsprosessen, så mener jeg arbeidsprosessen i gruppen. Arbeidet med prosjektet gikk veldig bra og vi fikk gjort mye. Broen ble bygget først, dette ville hvert fall jeg ha gjort annerledes ved en annen anledning, jeg ville nok ha laget manual først. Dette fordi da ville vi hatt noe og sett på og ikke trengt og gjort så mange endringen underveis. Fordelingen av selve arbeidet følte jeg var bra og vi satt mye og arbeidet sammen om mye, det jeg ville ha gjort annerledes var fordelingen av stoffet til presentasjonen. For den ene tingen som gikk ”galt” i prosjektet vårt, var presentasjonen, den var etter min mening og det jeg har lært om hvordan en presentasjon skal være ikke særlig bra. Dette er kanskje bra å oppleve så tidlig at man får erfaring om hvordan det skal gjøre og ikke skal gjøres slik at man kan forbedre seg til andre anledninger.
Konklusjonen blir da at et prosjekt som virket meningsløst ut fra starten faktisk ble et lærerikt prosjekt på både godt og vondt. :)
(Bilder skulle det også ha vært med i bloggen, men pga tekniske problemer må bildene vente med å i bloggen)
tirsdag 23. desember 2008
Bloggen om Blogg
Da var det klart for siste bloggen for i år. Det blir en kort oppsummering om hvordan blogginga har vært til nå.
Hva jeg har fått ut av bloggingen?
Må nok inrømme at jeg var svært skeptisk til blogginga når vi ble introdusert med dette. Blogging for meg var folk som satt å skrev om livet og saker som de var interesserte i og som hadde tid til overs. Hadde ikke tenkt at blogg faktisk kunne brukes til læring av fagstoff. Men etter hvert som tiden merket jeg at blogging faktisk hjalp med til å lære stoffet vi skulle skrive om mye bedre enn hvis jeg bare skulle ha lest det og ikke gjort noe med det etter. For bloggingen gjør at du må lese fagstoffet og gjøre det om til ditt eget. Dette har hvert fall hjulpet meg mye med å få stå pedagogikk faget bedre. Så kjennskapet med blogging har vært et bra bekjentskap til nå.
Hva har vært bra?
Mye har vært bra med bloggingen. Det som jeg synest best er at bloggingen "tvinger" deg til å prøve og forstå stoffet slik at du kan formidle dette videre slik at folk forstår det. Kommenteringen er noe som har gjort bloggingen spennende, det å se hva folk syns om det du skriver osv. Kommentarene fra Steinar er ekstra spennende, det å finne svarene på det han spør om f. eks. Og det er lettere å bruke tiden på bloggen når du vet hvor mye Steinar bruker på å kommentere hver eneste blogg. Det å lese andre sine blogger synest jeg også har vært en bra ting, fordi det ført til at hvert fall jeg får flere innsynsvinkler på forskjellige sider av fagstoffet vi har gått igjennom og skrevet blogg om.
Hva har vært mindre bra?
Når jeg tenker på hva som har vært mindre bra er det særlig en ting som slår meg, og det er at vi har skrevet blogg hver eneste uke. Dette synest jeg kanskje kan gjørest noe med, for det er ikke alltid man har så mye fornufting å skrive om. Dette er vel den ene bloggen jeg skrev et eksempel på. Kanskje et forslag til våren hadde vært å skrevet litt færre blogger slik at blogging ikke blir et ork som det har vært i noen tilfeller. Men bloggingen er jo et studiekrav så det må gjørest slik som alle andre krav. En ting som jeg vil ha med her er en positiv ting som er at jeg synest det er veldig greit at Steinar gir oss en pekepin på hva vi skal skrive om. Fordi den ene gangen han ikke gjorde det slet jeg veldig med å finne på hva jeg skulle skrive om. Men dette sier kanskje mest om mine kreative evner;).
Når det gjelder endringen og andre tanker rundt blogging har jeg ikke så mye å si. Bloggingen har overrasket meg positivt og har vært en god læringsmåte for meg.
Til slutt vil jeg ønske alle en strålende JUL og et GODT NYTTÅR :D
Hva jeg har fått ut av bloggingen?
Må nok inrømme at jeg var svært skeptisk til blogginga når vi ble introdusert med dette. Blogging for meg var folk som satt å skrev om livet og saker som de var interesserte i og som hadde tid til overs. Hadde ikke tenkt at blogg faktisk kunne brukes til læring av fagstoff. Men etter hvert som tiden merket jeg at blogging faktisk hjalp med til å lære stoffet vi skulle skrive om mye bedre enn hvis jeg bare skulle ha lest det og ikke gjort noe med det etter. For bloggingen gjør at du må lese fagstoffet og gjøre det om til ditt eget. Dette har hvert fall hjulpet meg mye med å få stå pedagogikk faget bedre. Så kjennskapet med blogging har vært et bra bekjentskap til nå.
Hva har vært bra?
Mye har vært bra med bloggingen. Det som jeg synest best er at bloggingen "tvinger" deg til å prøve og forstå stoffet slik at du kan formidle dette videre slik at folk forstår det. Kommenteringen er noe som har gjort bloggingen spennende, det å se hva folk syns om det du skriver osv. Kommentarene fra Steinar er ekstra spennende, det å finne svarene på det han spør om f. eks. Og det er lettere å bruke tiden på bloggen når du vet hvor mye Steinar bruker på å kommentere hver eneste blogg. Det å lese andre sine blogger synest jeg også har vært en bra ting, fordi det ført til at hvert fall jeg får flere innsynsvinkler på forskjellige sider av fagstoffet vi har gått igjennom og skrevet blogg om.
Hva har vært mindre bra?
Når jeg tenker på hva som har vært mindre bra er det særlig en ting som slår meg, og det er at vi har skrevet blogg hver eneste uke. Dette synest jeg kanskje kan gjørest noe med, for det er ikke alltid man har så mye fornufting å skrive om. Dette er vel den ene bloggen jeg skrev et eksempel på. Kanskje et forslag til våren hadde vært å skrevet litt færre blogger slik at blogging ikke blir et ork som det har vært i noen tilfeller. Men bloggingen er jo et studiekrav så det må gjørest slik som alle andre krav. En ting som jeg vil ha med her er en positiv ting som er at jeg synest det er veldig greit at Steinar gir oss en pekepin på hva vi skal skrive om. Fordi den ene gangen han ikke gjorde det slet jeg veldig med å finne på hva jeg skulle skrive om. Men dette sier kanskje mest om mine kreative evner;).
Når det gjelder endringen og andre tanker rundt blogging har jeg ikke så mye å si. Bloggingen har overrasket meg positivt og har vært en god læringsmåte for meg.
Til slutt vil jeg ønske alle en strålende JUL og et GODT NYTTÅR :D
søndag 30. november 2008
Læringsteorier
En læringsteori er teorier om hvordan en kan lære bort kunnskap til en eller flere personer. Jeg mener at lærere bør en ha innsikt i flere ulike læringsteorier slik at man har den egenskapen at man kan bruke de ulike læringsteoriene slik at man kan tilpasse opplæringen.
Som sagt finnes det mange ulike læringsteorier her er noen av de som finnest: behavioristisk læringsteori, kognitiv læringsteori, konstruktivistisk læringsteori, neobehavioristisk læringsteori, sosial-kognitiv læringsteori og sosiokulturell læringsteori. Etter min mening så bør som nevnt tidligere lærerne ha kunnskap om flere ulike læringsteorier slik at man ikke bare prøver å lære vekk kunnskap til elevene på samme måte alltid og at man ikke bruker samme måten på å alle elever. Grunnen til det er at alle elever har forskjellige måter å tilegne seg kunnskap på, dermed blir det feil å bruke en læringsteori på alle, fordi da vil noen ha godt utbytte av det, mens andre ingen utbytte.
Når det gjelder læringsteorier tror jeg også det er veldig viktig at lærere ser på alle med et åpent syn. Og at ingen lærere ser på sitt syn på læringsteorier som det riktige synet, fordi da går de glipp av mye som de andre læringsteorien som de ikke liker har. Etter min mening har alle læringsteoriene noe godt i seg, derfor vil du alltid finne noe i alle læringsteorier du kan bruke i forskjellige tilfeller. Derfor vil hvertfall jeg prøve å ha et åpent syn på læringsteoriene, men selvsagt så vil alle finne seg en eller noen læringsteorier de liker bedre enn andre. Dette er helt naturlig for uansett hva det er så vil du alltid like noe og noe liker du i mindre grad også når det gjelder læringsteorier.
Som sagt finnes det mange ulike læringsteorier her er noen av de som finnest: behavioristisk læringsteori, kognitiv læringsteori, konstruktivistisk læringsteori, neobehavioristisk læringsteori, sosial-kognitiv læringsteori og sosiokulturell læringsteori. Etter min mening så bør som nevnt tidligere lærerne ha kunnskap om flere ulike læringsteorier slik at man ikke bare prøver å lære vekk kunnskap til elevene på samme måte alltid og at man ikke bruker samme måten på å alle elever. Grunnen til det er at alle elever har forskjellige måter å tilegne seg kunnskap på, dermed blir det feil å bruke en læringsteori på alle, fordi da vil noen ha godt utbytte av det, mens andre ingen utbytte.
Når det gjelder læringsteorier tror jeg også det er veldig viktig at lærere ser på alle med et åpent syn. Og at ingen lærere ser på sitt syn på læringsteorier som det riktige synet, fordi da går de glipp av mye som de andre læringsteorien som de ikke liker har. Etter min mening har alle læringsteoriene noe godt i seg, derfor vil du alltid finne noe i alle læringsteorier du kan bruke i forskjellige tilfeller. Derfor vil hvertfall jeg prøve å ha et åpent syn på læringsteoriene, men selvsagt så vil alle finne seg en eller noen læringsteorier de liker bedre enn andre. Dette er helt naturlig for uansett hva det er så vil du alltid like noe og noe liker du i mindre grad også når det gjelder læringsteorier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)