Definisjonen på motivasjon er ”Motivasjon er det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening”. Motivasjon påvirkes av situasjonsbestemte tilstand, påvirkes av verdier, erfaringer, selvoppfattning og forventninger. Når man snakker om motivasjon er det ofte faktorer som glede, smerte, lyst, angst, prestering, behov osv, hva som fører til at f. eks nettopp du blir motivert er hvordan du oppfatter disse faktorene.
Det å motivere elevene i skolen er etter min mening en av de viktigste oppgavene en lærer har i sin arbeidsdag. Som lærer ønsker du alltid at elevene skal prestere bra. For å motivere elevene dine må du være klar nettopp være klar over deres verdier, erfaringer og forventinger. Dette viser at det å motivere elever er veldig vanskelig pga at hver elev motiveres på ulike måter og dermed må du finne forskjellige måter å motivere på. Det holder altså ikke å ha en bestemt måte på å motivere alle elevene på. Ta f. eks hvis du sier til en elev at han/ henne skal få lov å gå på dataen å jobbe hvis en blir ferdige med oppgaven sin. Dette vil garantert motivere mange elever til å jobbe raskere og mer effektivt, mens for andre vil dette ikke ha noe å si for motivasjonen deres med å løse oppgaven. Derfor er det viktig for lærere å vite hva som motiverer den enkelte eleven, slik at man oppnår at flest mulig av elevene jobber for å oppnå et resultat.
Det å motivere elevene i skolen er etter min mening en av de viktigste oppgavene en lærer har i sin arbeidsdag. Som lærer ønsker du alltid at elevene skal prestere bra. For å motivere elevene dine må du være klar nettopp være klar over deres verdier, erfaringer og forventinger. Dette viser at det å motivere elever er veldig vanskelig pga at hver elev motiveres på ulike måter og dermed må du finne forskjellige måter å motivere på. Det holder altså ikke å ha en bestemt måte på å motivere alle elevene på. Ta f. eks hvis du sier til en elev at han/ henne skal få lov å gå på dataen å jobbe hvis en blir ferdige med oppgaven sin. Dette vil garantert motivere mange elever til å jobbe raskere og mer effektivt, mens for andre vil dette ikke ha noe å si for motivasjonen deres med å løse oppgaven. Derfor er det viktig for lærere å vite hva som motiverer den enkelte eleven, slik at man oppnår at flest mulig av elevene jobber for å oppnå et resultat.
Når vi snakker om begrepet motivasjon, snakker vi om to typer motivasjon. Man har den indre motivasjonen og den ytre motivasjonen.
Indre motivasjon er den som jeg tror alle uansett om man er lærer eller elev ønsker å oppnå. Det vil si at man virkelig har interesse for saken/faget. Man jobber med stoffet fordi man liker det og ikke fordi man må. Det vil si at man virkelig har et indre lidenskaplig ønske om å kunne faget f. eks. Da vil dette oppleves som noe kjekt og meningsfylt, og noe man virkelig vil jobbe med.
Når det gjelder indre motivasjon kan jeg ta et eksempel fra min egen skolegang. På videregående hadde jeg historie og det var et fag jeg likte veldig godt og dermed førte dette til at jeg fikk gode karakterer i dette faget. Mens i religion som var et fag der stoffet ikke var særlig vanskelig, men det var totalt uinteressant for meg. Dette førte til at jeg bare fikk en middels karakter i et fag som egentlig er enklere enn historie. Jeg synes det eksemplet viser hvor viktig den indre motivasjonen er får å oppnå f. eks gode karakterer i et fag.
Ytre motivasjon bygger på at man har utsikt til å oppnå belønning eller at man rett og slett gjør det av ren plikt. Et eksempel på ytre motivasjon er penger, dette er noe jeg selv kjenner til og sikkert mange andre også. Foreldrene ser at du får dårligere karakterer og dermed lover de deg 200 kroner for hver 5’er og 6’er du får. Dette fører til at du jobber hardere enn vanlig for å tjene deg disse pengene, men ikke for å få bedre karakterer. Det vil si at pengene du tjener er blitt den ytre motivasjonsfaktoren. Dette eksemplet viser også hvordan utsikten til en belønning kan føre til at man forbedrer seg f. eks på skolen. På skolen kan også karakterer være en ytre motivasjonsfaktor gjennom at du ikke vil ha dårligere karakterer enn vennene dine, men selve karakterene i seg selv bryr du deg ikke om. Får vennene dine en 2’er er det godt nok for deg å få en 3’er, dette viser karakterer som en ytre motivasjonsfaktor. Karakterer kan også ha en mer positiv innvirkning på en klasse, der det kan bli status å få gode karakterer og dermed vil man jobbe for å få nettopp dette. Dette ligger i grenseland mellom den ytre og indre motivasjonen, men på den grensen er det svært mye som ligger. Men mange vet at det å få gode karakterer ikke alltid er like kult. I noen klasser vil du bli sett på som en ”nerd” som ikke har noe annet å gjøre på en å gjøre lekser, dette fører til at mange slutter med å få gode karakterer for og ikke bli sett på som en ”nerd”.
Det som jeg tror når det gjelder ytre og indre motivasjon er at mye begynner som ytre motivasjon, men glir etter hvert over til indre motivasjon. Dette kan igjen vises med karakterer som ofte begynner som en ytre motivasjon med at du får penger for å få gode karakterer, mens etter hvert gjør du det for deg selv. Grunnen til dette kan være at du vil komme innpå de skolene du vil på eller at du vil ha muligheter til å få den jobben du har lyst på.
Dermed blir konklusjonen min at ofte så glir indre og ytre motivasjon inn i hverandre og dermed blir ”grensen” visket ut. Og at motivasjon er noe individuelt som er inndelt i indre og ytre motivasjon. Hvordan en lærer prøver å motivere elevene går nok mye uti fra hvordan læreren selv er blitt motivert. Og læreren vil nok fort finne ut hva som fungerer best som motivasjonsfaktor for elevene sine. Det viktigste å huske på etter min mening er at alle lar seg motivere av forskjellige ting og at læreren må ta hensyn til dette.
Indre motivasjon er den som jeg tror alle uansett om man er lærer eller elev ønsker å oppnå. Det vil si at man virkelig har interesse for saken/faget. Man jobber med stoffet fordi man liker det og ikke fordi man må. Det vil si at man virkelig har et indre lidenskaplig ønske om å kunne faget f. eks. Da vil dette oppleves som noe kjekt og meningsfylt, og noe man virkelig vil jobbe med.
Når det gjelder indre motivasjon kan jeg ta et eksempel fra min egen skolegang. På videregående hadde jeg historie og det var et fag jeg likte veldig godt og dermed førte dette til at jeg fikk gode karakterer i dette faget. Mens i religion som var et fag der stoffet ikke var særlig vanskelig, men det var totalt uinteressant for meg. Dette førte til at jeg bare fikk en middels karakter i et fag som egentlig er enklere enn historie. Jeg synes det eksemplet viser hvor viktig den indre motivasjonen er får å oppnå f. eks gode karakterer i et fag.
Ytre motivasjon bygger på at man har utsikt til å oppnå belønning eller at man rett og slett gjør det av ren plikt. Et eksempel på ytre motivasjon er penger, dette er noe jeg selv kjenner til og sikkert mange andre også. Foreldrene ser at du får dårligere karakterer og dermed lover de deg 200 kroner for hver 5’er og 6’er du får. Dette fører til at du jobber hardere enn vanlig for å tjene deg disse pengene, men ikke for å få bedre karakterer. Det vil si at pengene du tjener er blitt den ytre motivasjonsfaktoren. Dette eksemplet viser også hvordan utsikten til en belønning kan føre til at man forbedrer seg f. eks på skolen. På skolen kan også karakterer være en ytre motivasjonsfaktor gjennom at du ikke vil ha dårligere karakterer enn vennene dine, men selve karakterene i seg selv bryr du deg ikke om. Får vennene dine en 2’er er det godt nok for deg å få en 3’er, dette viser karakterer som en ytre motivasjonsfaktor. Karakterer kan også ha en mer positiv innvirkning på en klasse, der det kan bli status å få gode karakterer og dermed vil man jobbe for å få nettopp dette. Dette ligger i grenseland mellom den ytre og indre motivasjonen, men på den grensen er det svært mye som ligger. Men mange vet at det å få gode karakterer ikke alltid er like kult. I noen klasser vil du bli sett på som en ”nerd” som ikke har noe annet å gjøre på en å gjøre lekser, dette fører til at mange slutter med å få gode karakterer for og ikke bli sett på som en ”nerd”.
Det som jeg tror når det gjelder ytre og indre motivasjon er at mye begynner som ytre motivasjon, men glir etter hvert over til indre motivasjon. Dette kan igjen vises med karakterer som ofte begynner som en ytre motivasjon med at du får penger for å få gode karakterer, mens etter hvert gjør du det for deg selv. Grunnen til dette kan være at du vil komme innpå de skolene du vil på eller at du vil ha muligheter til å få den jobben du har lyst på.
Dermed blir konklusjonen min at ofte så glir indre og ytre motivasjon inn i hverandre og dermed blir ”grensen” visket ut. Og at motivasjon er noe individuelt som er inndelt i indre og ytre motivasjon. Hvordan en lærer prøver å motivere elevene går nok mye uti fra hvordan læreren selv er blitt motivert. Og læreren vil nok fort finne ut hva som fungerer best som motivasjonsfaktor for elevene sine. Det viktigste å huske på etter min mening er at alle lar seg motivere av forskjellige ting og at læreren må ta hensyn til dette.
4 kommentarer:
Så heldig jeg er som skal bli den første til å kommentere bloggen din etter "two stars and a wish"-konseptet!.
Aller først vil jeg berømme deg for å ha skrevet en lettfattelig og informativ blogg, hvor du grundig forklarer begrepene indre og ytre motivasjon.
Du nevner at det å motivere elevene i skolen er en av de viktigste oppgavene en lærer har, og det er helt enig med deg i!
Det første jeg vil berømme er at du bruker dine egne erfaringer for å illustrere/poengtere begrepene. Jeg synes det var interessant å lese eksempelet ditt om hvordan du selv var mye mer motivert for faget historie, i forhold til religion som ikke interesserte deg. Jeg blir litt nysgjerrig på om du hadde samme lærer, evt. hva historielæreren gjorde for å motivere deg? Har du gjort deg noen refleksjoner over det?
Jeg synes det er bra at du har tatt med hvor viktig det er at læreren er klar over at alle er forskjellige, og at lærerene må bli kjent med elevene sine for å kunne finne det rette å motivere elevene med. Det nytter ikke å lokke med gulrot hvis du er allergisk mot gulrøtter! ;) Fin illustrasjon forresten!
Synes du har gjort en grundig jobb med bloggen, gjort teorien om til din eget språk, og det er bra!
Ikke lett å komme med et ønske, men du kunne kanskje sagt noe om andre typer motivasjon, f.eks. prestasjonsmotivasjon eller attribusjonsteori o.l.?
Lykke til, jeg tror du kommer til å bli en glimrende lærer Einar! :)
Eg likte å lese dette innlegget. Ein grunn til det er at du får fram eit nyansert syn på kor individuelt motivasjon kan oppfattast, og at grensene mellom indre og ytre motivasjon ofte glir over i kvarandre.
Derfor er det som du skriv, svært viktig for læraren å vite kva som motiverer den enkelte, men korleis ser du for deg at du konkret kan arbeide for å få dette kjennskapet til den enkelte elevs motivasjonsmønster?
Hei Steinar :)
Hvordan en lærer kan få kjennskap til hver enkelt elevs motivasjonsmønster er et veldig interessant spørsmål. Det jeg tror er veldig viktig for at man skal få kjennskap til dette er at man kjenner elevene sine godt. Det vil si at man vet hva de liker på skolen og på fritiden. F.eks hvis du vet at en elev er veldig sportsintressert så kan du prøve å gi eleven motivasjon gjennom dette ved å bruke eksempler gjennom idretten. Man kan samenligne det å gjøre det dårlig på skolen med å gjøre det dårlig i idretten noe som jeg tror garantert vil motivere.
En annen måte du kan arbeide for å få denne kunskapen om hvordan elevene lar seg motivere er å prøve ut ulike ting som f. eks la elevene være med å bestemme ulike ting for å se om dette motiverer. Det å prøve og feile for å finne hva motivasjonsmønsteret til elevene,der tror jeg er viktig for å finne ut hva som er motivasjonsfaktoreren for hver enkelte elev.
Håpar du kan få prøve ut noko av dette i praksisperioden, lykke til!
Legg inn en kommentar