Pedagogisk grunnsyn!

Ja, nå var det kommet til å skrive om mitt pedagogiske grunnsyn. Noe som jeg tror blir lettere etter hvert som vi kommer lengre uti utdanningen vår. For etter så kort tid så vet jeg faktisk ikke hvor jeg helt står i forhold til dette med pedagogisk grunnsyn. Men jeg vil nå prøve å skrive hvor jeg står akkurat nå.

Et pedagogisk grunnsyn er altså dei ideane og oppfatningane som ligger i bunn for dine pedagogiske handlingar. Eksempler på dette er virkelighetsoppfatninger, religiøs tro og livssyn, politisk ståsted og menneskesyn.
Når jeg da skal se på hvor jeg står i forhold til dette så velger jeg å se på de jeg føler jeg kan litt om i skrivende tid. Det er grunnsynene som heter Behaviorisme og Humanistisk psykologi. Behaviorisme mener at alle kan lære alt uansett nasjonalitet, livssyn, religiøs tro, osv. Og de mener at mennesket blir formet av miljøet dvs at mesteparten av menneskelig oppførsel er lært eller feillært. I læringen bruker de et straff og belønningssystem. Hvis du gjør noe bra så får de belønning, mens hvis de gjør noe galt så blir de straffa. Menneske synet deres blir ofte vurdert som et negativt menneskesyn, men som nevn tidligere så mener de selv at de ikke har det gjennom ” at alle kan lære alt”.
Så har du humanistisk psykologi, de fokuserer på å ha menneske i fokus. Der har du maslow, pyramiden hans viser at de grunnleggende i livet til et menneske som f.eks mat, søvn, sex osv kommer før du kan begynne å gjøre andre ting, som f.eks tilegne deg kunnskap.
Og de sier også at menneske har behov for vekst og selvrealisering. Og at menneske tar egne valg, men at de også må stå for det de velger. Teorien deres går altså ut på her og nå, og fremtiden, ikkje fortiden som psykoanalysen gjorde.

Så hva mitt pedagogiske grunnsyn er da, jeg vil se at det er noe midt i mellom, altså jeg mener at i botn og grunn kan alle mennesker lære alt, men selvsagt vil ikkje det skje. Tenk den kjedelige verden, hvis alle gikk rundt og viste alt. Og straff og belønning, kan eg være enig i bare det skjer i rette former. At ikkje straffen er for hard og at ikke belønningene blir for store.
Og det humanistisk psykologi, det med maslow er eg helt enig i for utan det mest grunnleggende så nytter det ikke å starte med f.eks og tilegne seg kunnskap eller andre ting. Og at dette med at de valgene mennesker gjør det må de stå for uansett hva konsekvensene av de valgene de har tatt er.

Dette er så langt eg er kommet i å utvikle mitt pedagogiske grunnsyn, men eg håper at i fremtiden at eg får et meir nyansert forhold til det. Eg har også tro på at mitt grunnsyn vil utvikle seg og at tilslutt vil eg få en god blanding av mange pedagogiske grunnsyn sånn at eg tilslutt har mitt eget pedagogiske grunnsyn. Men her føler eg det gjenstår mye arbeid, men det er også lenge igjen med pedagogikk. J

Tanker og forventninger rundt praksisen!

Nå er tida kommet for vår første periode i praksis. Og jeg regner med at storsett alle i klassen går inn i uka med spenning om hvordan den kommer til å bli. Utgangspunktet for klassen er forskjellig, noen jobbet i læreryrket og rundt i mange år, mens andre som blant annet jeg kommer rett fra skolebenken, og skal nå være på den andre siden. Dette ser jeg på som en utfordring som jeg forhåpentligvis klarer. Og som jeg gleder meg til å prøve ut. Selv om vi i hovedsak skal observere i denne praksisen, så tror jeg at vi kommer til å se på læreren, elevene på en annen måte enn når vi selv var elever. For nå skal vi både observere elevene, og lærerne, mens før var vi elever som skulle bare høre på lærerne. Jeg tror uka med praksis kan gjøre godt, fordi får du et bilde av hvordan det er å være lærer. Og det kan slå to veier du kan bli mer overbevist om at læreryrket er det riktige eller du kan få følelsen av at læreryrket kanskje ikke er yrket for deg.

Forventningene mine til praksisen er egentlige ikke så mange. Jeg håper bare at uka med praksis skal underbygge min tro på at det er lærer jeg ønsker å bli. Og at lærer yrket er like spennende og utfordrene som jeg tror det er. Jeg håper også at vi får god kontakt med både praksislærer og elevene som er i praksisklassene. Selv går jeg litt til praksis uka, med litt spenning og må nok innrømme at jeg er litt nervøs. Eneste erfaringene jeg har fra læreryrket er 1 uke som lærer i 1.klasse(slitsom uke, men mye lek). Skrekk blandet fryd, er vel et uttrykk som beskriver følelsene mine ganske godt.

Dette var faktisk en vanskelig oppgave å få skrive hva man ville, for da kan man jo nettopp skrive hva man vil. Det fører også at man må sile ut idene og det er ikke alltid like lett. Så selv liker jeg best oppgaver der vi får en konkret oppgave om hva vi skal skrive om. Og etter hva vi har diskutert i norsken om hva som er en bra oppgave, var dette da en bra oppgave eller? J

Hvorfor bli lærer? Og hvilke roller har en lærer?

Hvorfor jeg vil bli lærer, er et ganske intressant spørsmål som jeg egentlig ikke ha noe fasit på.Som skrevet tidligere i presentasjonen min på fronter, så skulle jeg egentlig vært i militæret nå og ikke studert før neste år. Det førte egentlig til at jeg bare endte ganske tilfeldig her på allmennlærerutdanningen på HSH. Men yrket virker veldig gøy ut og utfordrene, og en av hovedgrunnene for at jeg vil bli lærer er nettopp dette. En annen av grunnene er at læreryrket er et veldig sosialt yrke, du møter mange nye personer hvert år og ingen dager er like og dermed får man god varasjon, noe jeg tror er viktig for å ikke gå lei av yrket sitt. I tillegg har jeg ei søster så nettopp gikk ut av samme utdanningen, og hun det hun har fortalt om yrket til nå gjør at jeg bare har fått mer lyst til å bli nettopp lærer. Og alle feriene en lærer har er ikke akkurat noe minus, som sagt 3 goder grunner for å bli lærer er juni, juli og august.

Hvilke roller en lærer har?
Jeg er av den oppfattningen av at rollene en lærer har er veldig mange. Man skal være lederen som formidler kunnskap videre til elevene. Denne rollen er kanskje det viktigste, men jeg synest selv at det kanskje er like viktig å være en lærer som elevene føler de kan snakke med på mange forskjellige stadier, både lærer-elev og som venner. Fordi hvis du klarer å oppnå å bli ”venn” med elevene dine så tror jeg det er mye enklere å formidle budskapene du vil. For da vil ikke elevene tenke ” off, nå begynner han igjen”. Grunnen til jeg mener dette er pga egne erfaringer. De lærene jeg har hatt og som har formidlet kunnskap best til meg har jeg også hatt et såkalt ”kompisforhold og lærer-elev forhold”.