Tanker og forventninger rundt praksisen!

Nå er tida kommet for vår første periode i praksis. Og jeg regner med at storsett alle i klassen går inn i uka med spenning om hvordan den kommer til å bli. Utgangspunktet for klassen er forskjellig, noen jobbet i læreryrket og rundt i mange år, mens andre som blant annet jeg kommer rett fra skolebenken, og skal nå være på den andre siden. Dette ser jeg på som en utfordring som jeg forhåpentligvis klarer. Og som jeg gleder meg til å prøve ut. Selv om vi i hovedsak skal observere i denne praksisen, så tror jeg at vi kommer til å se på læreren, elevene på en annen måte enn når vi selv var elever. For nå skal vi både observere elevene, og lærerne, mens før var vi elever som skulle bare høre på lærerne. Jeg tror uka med praksis kan gjøre godt, fordi får du et bilde av hvordan det er å være lærer. Og det kan slå to veier du kan bli mer overbevist om at læreryrket er det riktige eller du kan få følelsen av at læreryrket kanskje ikke er yrket for deg.

Forventningene mine til praksisen er egentlige ikke så mange. Jeg håper bare at uka med praksis skal underbygge min tro på at det er lærer jeg ønsker å bli. Og at lærer yrket er like spennende og utfordrene som jeg tror det er. Jeg håper også at vi får god kontakt med både praksislærer og elevene som er i praksisklassene. Selv går jeg litt til praksis uka, med litt spenning og må nok innrømme at jeg er litt nervøs. Eneste erfaringene jeg har fra læreryrket er 1 uke som lærer i 1.klasse(slitsom uke, men mye lek). Skrekk blandet fryd, er vel et uttrykk som beskriver følelsene mine ganske godt.

Dette var faktisk en vanskelig oppgave å få skrive hva man ville, for da kan man jo nettopp skrive hva man vil. Det fører også at man må sile ut idene og det er ikke alltid like lett. Så selv liker jeg best oppgaver der vi får en konkret oppgave om hva vi skal skrive om. Og etter hva vi har diskutert i norsken om hva som er en bra oppgave, var dette da en bra oppgave eller? J