Mitt generelle syn på behaviorismen

Ja, nå å sitte eg her å prøve å få ned på pc` n hva mitt generelle syn på behaviorismen. Kan ikke si at setningene kommer flytendes her jeg sitter og ser på senkveld, men noe skal jeg få til på en fredagskveld.



Behaviorismen går ut på at alle kan lære alt, og for å oppnå dette blir det brukt straff og belønning. Når det gjelder dette med at alle kan lære alt, så må jeg si meg uenig. Alle sammen kan ikke lære alt, men alle kan lære mer enn de allerede kan. Det er fordi alle kan ikke lære alt i matte f. eks, noen er bare bedre, fordi det ligger for dem. Ta f. eks fotball, der kan ikke alle lære alt. Om to personer trener på det samme hverdag så vil de ikke bli like gode, fordi det alltid vil være forskjell på hvor mye folk lærer og hvor fort de lærer. Det er grunnen for at jeg mener at alle ikke kan lære alt, men at alle kan utvide kunnskapen sin.



Straff og belønning er en annet viktig moment i behaviorismen. Det går ut på at hvis du gir belønninger så vil folk gjøre det de vil for å oppnå nettopp en belønning, og vet å gi dem straff for noe, så vil dem nettopp unngå å gjøre dette.
Dette er jeg enig i, fordi når du gir folk belønninger så vil dem prøve å gjøre handlinger som gjør at de får belønningen. Men belønninger mener jeg at man ikke må misbruke, fordi viss man begynner å gi belønninger for alle positive handlinger elever gjør så vil elevene ikke bry seg så mye om belønninger for de får det bare de gjør en liten positiv ting.


Straff er jeg også for innenfor en viss grense. Jeg mener at man må straffe elevene hvis de gjør noe galt, men viss du straffer en elev så må man være konsekvens ovenfor alle elevene. Dette pga at hvis en lærer ikke er konsekvens i straffingen sin så tror jeg at det vil føre til at elever kan føle seg forskjellesbehandlet og dette kan gjøre alt verre. Og en annen ting som å bla Steinar nevnte i timene denne uka, så er det viktig å gi straff viss du sier at du skal gi straff for at elevene skal ta deg på alvor. For viss du truer elevene uten og gjør noe så vil det som sagt føre til at elevene ikke tar trusselen om straff på alvor og dermed forsvinner virkningen av straff.


En jeg er veldig enig med er Bandura som bygger på Behaviorismen, fordi han har utvidet ved å ta hensyn til kognitive funksjoner. Det er derfor han kalles en neobehaviorist. Det jeg er enig i er at han mener at man ikke bare lærer av egne feil og suksesser, men også av andres. Dette sier han da at skjer gjennom 4 delprosesser.

- oppmerksomhet (Han så hva jentene gjorde)
- hukommelsen (Han husket dette)
- imitasjon (Han velger å imitere jentene)
- motivasjon (Han forventet å få bedre karakter - belønning)


Disse 4 punktene er de 4 delprosessene og det som står i parentes er et eksempel på hvordan det virker. Eksemplet gikk ut på at en gutt så at jentene fikk bedre karakterer og han mente det var fordi at de tegnet på prøvene og dette husket han og valgte og imiterer dette. Han gjorde det for da regnet han med å få bedre karakter(belønning).


Dette er mitt generelle syn på behaviorismen, konklusjonen min blir at jeg ser både positive og negative sider ved behaviorismen. Og at uansett om man bruker behaviorismen eller andre retninger så er det viktig å finne en middelvei. Fordi ingen må bare bruke en retning fordi det mener jeg vil bli for ekstremt uansett hvilken retning du går i.

Hvilke faktorer som spiller inn når man skal skape et godt læringsmiljø

Jeg skal da velge 3 faktorer jeg mener er viktige for å skape et læringsmiljø. Første faktoren er respekt, og med respekt mener jeg at elevene har respekt for læreren og elevene. Dette er veldig viktig, fordi læreren må ha respekt hos elevene for å kunne formidle kunnskapen. Elevene må også ha respekt for hverandre, for tenk deg den klassen der ingen av elevene respekterer hverandre. Det hadde bare ført til bråk og problemer, og ingen læring derfor er det viktig at elevene har gjensidig respekt for hverandre slik at det dannes et godt læringsmiljø i klassen.




En annen ting jeg mener er viktig for å skape et godt læringsmiljø er faktisk hvordan plasseringen av elevene i klassen er gjort. Og med det mener jeg f. eks om elevene sitter en og en eller i grupper. Mine egne erfaringer om det er at å sitte to og to er det ”beste” fordi da har du noen å samarbeide med i tillegg til at du kan jobbe individuelt. Ta f. eks hvis elever sitter i grupper så vil det bli mye snakking og lite jobbing, det er mine erfaringer, men selvsagt kan også dette gå, men det krever mye av elevene. For jo flere du har å snakke med, jo mer snakking blir det. Og en annen ting som er viktig for å skape et godt læringsmiljø når det gjeld plassering så er det viktig å finne folk som kan jobbe sammen og samarbeide, slik at de får jobbet godt. Grunnen sier seg selv, for hvis du setter to stk sammen som ikke jobber noe bra sammen, så sier det seg selv at det ikke er med på å skape et godt læringsmiljø.



Siste momentet jeg vil ta opp er lærerens måte og formidle sin kunnskap og væremåten. Får elevene seg veldig lett om læreren mener det han sier, eller om han bare sier det for han må det. Og hvis en lærer står og formidler kunnskap, mens kroppsholdningen hans sier at det han sier er bare tull og vas og han heller ville ha snakket om noe helt annet. Det vil da føre til at elevene tar til seg kunnskapen på samme måte som om hvis læreren er aktiv og ivrig når han prøver å formidle kunnskapen.



Dette er 3 av de faktorene jeg mener er blant de viktigste når det gjelder å skape et godt læringsmiljø, men selvsagt er det mange flere faktorer som er med på å spille en rolle når det gjelder å skape et godt læringsmiljø.


God Helg!:)

Undervisningsplanlegging!

Hva jeg mener er viktig å ta hensyn til når jeg skal planlegge ei økt?
Det er mange forskjellige faktorer man må ta hensyn til når man skal planlegge ei økt. Men det jeg mener man først bør ha klart for seg er hva som er målet for økta, hva slags innhold økta skal ha, didaktiske forutsetninger, læringsaktiviteter og etter timen vurdere om det gikk som det var planlagt. Disse punkta tar alle utgangspunktet i diamanten.

Dette med elevforutsetninger mener jeg er ekstremt viktig. Altså det med å ta hensyn til hver enkelt elev. Det betyr at du må vite hva eleven kan fra før, hva eleven interesserer seg for og om eleven har noen spesielle problemer. For når man skal planlegge ei økt så kan man ikke planlegge økta helt lik for alle, for ingen elever er like. Her kommer dette med tilpasset opplæring, at opplæringen skal være tilpasset hver enkelt elev så langt det lar seg gjøre.

Rammefaktorene spiller også en viktig rolle når man skal planlegge ei økt. Noen av rammefaktorene er gitt som f. eks størrelse på klasserom, timeantall osv. Særlig dette med tid tror jeg styrer mange lærer i hvordan de planlegger økter, men som det står i ”didaktisk arbeid”, er det ikke alltid at det er rammefaktorene som hemmer eller fremmer arbeidet, for rammene blir tolket av læreren.

Hvilke mål du setter deg for økta er også med på å forme planlegginga de av økta. Altså hvis målet for økta er at klassen skal lære fakta om f. eks eventyr, så vil jo planleggingen din basere seg på å finne fakta om eventyr som elevene kan ta til seg. Her mener jeg det er viktig å finne stoff som både passer for de som tar ting lett og de som sliter litt mer med å ta til seg kunnskap.

Det er 3 tingene av ”diamanten” jeg ville lagt hovedfokus på når det gjaldt å planlegge. Fordi innholdet sier seg selv etter hvilke mål du legger opp til, men selvsagt må innholdet være klar når du skal ha økta. Og hvordan du skal formidle kunnskapen, der mener jeg at du bør se det litt an i forhold til hvordan de andre faktorene er, men at du har flere muligheter klare som du er i stand til å bruke.

Men dette med diamanter og andre modeller som skal hjelpe til i planleggingen, tror jeg hun som holdt presentasjonen på Hauge skole har helt rett i at det bare er i begynnelsen vi tenker på modellene, og tilslutt ligger bare dette latent i oss. Altså at vi gjør det uten å tenke på noen modell, det bare gå automatisk i hodet.

Jeg husker også at noen i klassen sa at man kanskje burde planlegge litt for lite, enn for mye. Det utsagnet støtter jeg, hvert fall til noe annet er erfart. Fordi som Steinar sa det så er ofte de ”beste” timene der man må trø til med litt improvisasjon. Det har jeg selv erfart som elev også, siste året på videregående så møtte ikke så veldig mange opp til undervisning en dag av naturlige grunner (russefeiringa). Dette førte da til at lærens plan måtte endres, noen læreren ikke var glad for, men dagen ble suksess, det sier seg selv når jeg i dag husker nesten hele skoledagen.

Så jeg konkluderer med at det er viktig å ha planlagt økta, men man må være klar til å improvisere hvis ikke alt går 100 % etter planen, og som i resten av hverdagen er det sjelden at alt går slikt du har tenkt.