En læringsteori er teorier om hvordan en kan lære bort kunnskap til en eller flere personer. Jeg mener at lærere bør en ha innsikt i flere ulike læringsteorier slik at man har den egenskapen at man kan bruke de ulike læringsteoriene slik at man kan tilpasse opplæringen.
Som sagt finnes det mange ulike læringsteorier her er noen av de som finnest: behavioristisk læringsteori, kognitiv læringsteori, konstruktivistisk læringsteori, neobehavioristisk læringsteori, sosial-kognitiv læringsteori og sosiokulturell læringsteori. Etter min mening så bør som nevnt tidligere lærerne ha kunnskap om flere ulike læringsteorier slik at man ikke bare prøver å lære vekk kunnskap til elevene på samme måte alltid og at man ikke bruker samme måten på å alle elever. Grunnen til det er at alle elever har forskjellige måter å tilegne seg kunnskap på, dermed blir det feil å bruke en læringsteori på alle, fordi da vil noen ha godt utbytte av det, mens andre ingen utbytte.
Når det gjelder læringsteorier tror jeg også det er veldig viktig at lærere ser på alle med et åpent syn. Og at ingen lærere ser på sitt syn på læringsteorier som det riktige synet, fordi da går de glipp av mye som de andre læringsteorien som de ikke liker har. Etter min mening har alle læringsteoriene noe godt i seg, derfor vil du alltid finne noe i alle læringsteorier du kan bruke i forskjellige tilfeller. Derfor vil hvertfall jeg prøve å ha et åpent syn på læringsteoriene, men selvsagt så vil alle finne seg en eller noen læringsteorier de liker bedre enn andre. Dette er helt naturlig for uansett hva det er så vil du alltid like noe og noe liker du i mindre grad også når det gjelder læringsteorier.
søndag 30. november 2008
søndag 23. november 2008
Den nærmeste utviklingssonen og Stillasbygging
Den nærmeste utviklingssonen og stilasbygging var to sentrale temaer vi hørte mye om denne uka. Begge disse temaene var veldig interesane teamaer å høre og lære om.
Den nærmeste utviklingssonen består av tre soner, det eleven klarer alene, det eleven klarer med mediatorer og den tredje sonen er det eleven klarer sammen med andre. Sonene er knyttet sammen fordi hele tiden vil den nærmeste utviklingssonen til elevene være i utvikling. Dette er pga at elever vil alltid lære mer enn de vet, når de begynner å lære om noe. Når de begynner å lære noe nytt så klarer de ikke alt med engang, men da har de andre som kan hjelpe de. Etterhvert vil de ikke være avhengige av andre personer, da trenger de kanskje bare hjelp fra en mediator. Tilslutt i læringsprosessen vil de takle det de har lært så godt at de kanskje klarer det helt alene. Dette viser da hvordan alle sonen henger sammen og at dette er en prosess der elevene utvikler seg.
Hva så med stillasbygging eller det litt mer stilige navnet "Scaffolding". Det er altså å gi hjelp og støtte i den nærmeste utviklingssonen.
Hovedprinsippet med stillasbygging er at jo større problmer en elev har med å løse et problem, jo mer støtte og veiledning gis. Når den som lærer utvikler seg og blir flinkere vil eleven få stadig mere ansvar.Denne tilbaketrekningen har det stilige navnet "fading". Når dette med stillasbygging ble snakket om i timen tenkte jeg at dette var en lærerjobb. Etterhvert som det kom frem i klassen gikk det også opp for meg at elevene er like viktige som lærerene i stillasbygging. Grunnen er at alle elever er på forskjellige nivåer, da må kanskje læreren være stillasbygger for de "flinkeste" elevene, mens de igjen kan være stillasbyggere til de "svakere" elevene. Dette må ikke gjøre slik at de flinkeste elevene bare blir stillasbyggere til de andre elevene, mens de ikke utvikler seg selv faglig. Det er et poeng hvertfall jeg mener er svært viktig for at "stillasbygging" skal fungere med beste hensikt.
Dette var som sagt to temaer denne uka jeg la spesielt merke til og særlig "stillasbygging" vil jeg prøve å legge merke til å se om det virker like bra ut som det høres, for hvis dette med stillasbygging virker opptimalt tror jeg at både elevene og lærerene har det lettere. Altså det vil skape et miljø som er lettere å lære nye ting i, etter min mening.
Den nærmeste utviklingssonen består av tre soner, det eleven klarer alene, det eleven klarer med mediatorer og den tredje sonen er det eleven klarer sammen med andre. Sonene er knyttet sammen fordi hele tiden vil den nærmeste utviklingssonen til elevene være i utvikling. Dette er pga at elever vil alltid lære mer enn de vet, når de begynner å lære om noe. Når de begynner å lære noe nytt så klarer de ikke alt med engang, men da har de andre som kan hjelpe de. Etterhvert vil de ikke være avhengige av andre personer, da trenger de kanskje bare hjelp fra en mediator. Tilslutt i læringsprosessen vil de takle det de har lært så godt at de kanskje klarer det helt alene. Dette viser da hvordan alle sonen henger sammen og at dette er en prosess der elevene utvikler seg.
Hva så med stillasbygging eller det litt mer stilige navnet "Scaffolding". Det er altså å gi hjelp og støtte i den nærmeste utviklingssonen.
Hovedprinsippet med stillasbygging er at jo større problmer en elev har med å løse et problem, jo mer støtte og veiledning gis. Når den som lærer utvikler seg og blir flinkere vil eleven få stadig mere ansvar.Denne tilbaketrekningen har det stilige navnet "fading". Når dette med stillasbygging ble snakket om i timen tenkte jeg at dette var en lærerjobb. Etterhvert som det kom frem i klassen gikk det også opp for meg at elevene er like viktige som lærerene i stillasbygging. Grunnen er at alle elever er på forskjellige nivåer, da må kanskje læreren være stillasbygger for de "flinkeste" elevene, mens de igjen kan være stillasbyggere til de "svakere" elevene. Dette må ikke gjøre slik at de flinkeste elevene bare blir stillasbyggere til de andre elevene, mens de ikke utvikler seg selv faglig. Det er et poeng hvertfall jeg mener er svært viktig for at "stillasbygging" skal fungere med beste hensikt.
Dette var som sagt to temaer denne uka jeg la spesielt merke til og særlig "stillasbygging" vil jeg prøve å legge merke til å se om det virker like bra ut som det høres, for hvis dette med stillasbygging virker opptimalt tror jeg at både elevene og lærerene har det lettere. Altså det vil skape et miljø som er lettere å lære nye ting i, etter min mening.
søndag 16. november 2008
Konstruktivismen
Konstruktvismen er av den oppfattningen at kunnskap ikke kan overføres .
Og konstruktivismen har eleven i fokus, i tillegg mener den at hjernen har hjelpemidler og det er noe jeg er helt enig i. Fordi hjernen selv som en enkelt enhet kan ikke lære seg mye, men når den får f.eks sansene til oss mennesker som et hjelpemiddel lærer den f.eks at sitron smaker surt. Og slike ting viser bare hvor viktig samspillet mellom hjernen og sansene til mennesker er svært viktig i forhold til kunnskap vi skal tilegne oss over tid.
En annen ting du kan si konstruktivismen står for er prøving og feiling. Det er noe jeg også ser på som svært essensielt når det gjelder læring. Fordi for å lære noe så må man også tørre og feile. Hvis man aldri skal tørre å feile så vil man vanskligere tilegne seg kunnskap pga frykten for at man skal ta feil. Men hvis man da er så "uheldig" og tar feil så vil man bli rettet og da har man hvertfall hørt hva som er det riktige så er det opptil oss selv om man vil tilegne oss den kunnskapen. Altså kunnskap må tilegnes og bearbeides og deretter konstrueres.
Utgangspunktet er at konstruktivismen aviser at kunnskap er objektive sannheter som kan overføres mellom mennesker, aviser objektiv virkliget.
Og at alle ser på forskjellig på ting, altså at det er veldig subjektiv. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i for mange sier at man skal se objektiv på noe, men alle uansett hva det er så ser man egentlig subjektiv på det. For alle ser på forskjellig på ting uansett hva det er, så ha har man sitt eget syn og dette uansett hvor objektiv man sier man skal være.
Dette var kort hva konstruktvismen er og hva den står for og hvor jeg stiller meg i forhold til konstruktivismen.
Og konstruktivismen har eleven i fokus, i tillegg mener den at hjernen har hjelpemidler og det er noe jeg er helt enig i. Fordi hjernen selv som en enkelt enhet kan ikke lære seg mye, men når den får f.eks sansene til oss mennesker som et hjelpemiddel lærer den f.eks at sitron smaker surt. Og slike ting viser bare hvor viktig samspillet mellom hjernen og sansene til mennesker er svært viktig i forhold til kunnskap vi skal tilegne oss over tid.
En annen ting du kan si konstruktivismen står for er prøving og feiling. Det er noe jeg også ser på som svært essensielt når det gjelder læring. Fordi for å lære noe så må man også tørre og feile. Hvis man aldri skal tørre å feile så vil man vanskligere tilegne seg kunnskap pga frykten for at man skal ta feil. Men hvis man da er så "uheldig" og tar feil så vil man bli rettet og da har man hvertfall hørt hva som er det riktige så er det opptil oss selv om man vil tilegne oss den kunnskapen. Altså kunnskap må tilegnes og bearbeides og deretter konstrueres.
Utgangspunktet er at konstruktivismen aviser at kunnskap er objektive sannheter som kan overføres mellom mennesker, aviser objektiv virkliget.
Og at alle ser på forskjellig på ting, altså at det er veldig subjektiv. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i for mange sier at man skal se objektiv på noe, men alle uansett hva det er så ser man egentlig subjektiv på det. For alle ser på forskjellig på ting uansett hva det er, så ha har man sitt eget syn og dette uansett hvor objektiv man sier man skal være.
Dette var kort hva konstruktvismen er og hva den står for og hvor jeg stiller meg i forhold til konstruktivismen.
fredag 7. november 2008
Hukommelsesteknikkar
Jeg viste at det fantes mange ulike hukommelsetekninkkar, men selv har jeg aldri vært bevist på hva jeg gjøre og hvilken teknikk jeg bruker når jeg trenger å huske ting. Men etter den timen i pedagogikk der vi hadde om ulike teknikker fikk jeg en mere reflektert tankegang om slike hukommelseteknikker.
Ta f. eks "chunking" det har jeg aldri tenkt på at jeg selv har gjort, men etter denne timen i pedagogikk, ser jeg at jeg bruker denne metoden hvergang jeg skal huske mange tall. Det kan f. eks være et telefonnummer. Og jeg synest det er en helt genial strategi fordi det er mye enklere å huske 96846544 som 96 84 65 44, enn å huske hvert enkelt tall.
En annen metode vi så på i pedagogikken var denne tekninkken med ruta du skulle lage deg for å huske ting. Denne teknikken hadde jeg aldri prøvd på og før jeg prøvde hadde jeg ikke særlig stor tro på den, men den fungerte glimrende for meg. Men det er ikke sikkert den fungerer for alle, for slike teknikker kan fungere for noen, mens en annen teknikk fungerer for andre.
Den teknikken jeg har brukt mest og sikkert kommer til å bruke mest av i fremtiden er den gode gammeldagse teknikken "pugging og repitisjon". Pugging kan være bra, men jeg selv vet at mye av det jeg pugger faller ut etter hvert. Det er der når jeg trenger det, men etter en stund etter f. eks prøve/eksamen så blir det mer og mer borte. Det er har repitisjon kommer inn i bilde, for hvis man repeterer det man har pugget og kan der og da så vil kunnskapen bli mer og mer lagret. Et eks på dette er gangetabellen som mange elever må pugge og repetere tilslutt sitter den automatisk slik at man slipper å tenke på 7*6 er f.eks.
Skumlesning er også en teknikk, og den er også veldig bra hvertfall for min del og jeg får mye ut av det. For til f. eks eksamner så har du mye stoff som du skal ta til deg og da blir det mye lesning. Dette betyr at du ikke kan lese alt like nøye derfor er det viktig og kunne skumlese og sile ut det som er viktig og hva som ikke er fult så viktig.
Ta f. eks "chunking" det har jeg aldri tenkt på at jeg selv har gjort, men etter denne timen i pedagogikk, ser jeg at jeg bruker denne metoden hvergang jeg skal huske mange tall. Det kan f. eks være et telefonnummer. Og jeg synest det er en helt genial strategi fordi det er mye enklere å huske 96846544 som 96 84 65 44, enn å huske hvert enkelt tall.
En annen metode vi så på i pedagogikken var denne tekninkken med ruta du skulle lage deg for å huske ting. Denne teknikken hadde jeg aldri prøvd på og før jeg prøvde hadde jeg ikke særlig stor tro på den, men den fungerte glimrende for meg. Men det er ikke sikkert den fungerer for alle, for slike teknikker kan fungere for noen, mens en annen teknikk fungerer for andre.
Den teknikken jeg har brukt mest og sikkert kommer til å bruke mest av i fremtiden er den gode gammeldagse teknikken "pugging og repitisjon". Pugging kan være bra, men jeg selv vet at mye av det jeg pugger faller ut etter hvert. Det er der når jeg trenger det, men etter en stund etter f. eks prøve/eksamen så blir det mer og mer borte. Det er har repitisjon kommer inn i bilde, for hvis man repeterer det man har pugget og kan der og da så vil kunnskapen bli mer og mer lagret. Et eks på dette er gangetabellen som mange elever må pugge og repetere tilslutt sitter den automatisk slik at man slipper å tenke på 7*6 er f.eks.
Skumlesning er også en teknikk, og den er også veldig bra hvertfall for min del og jeg får mye ut av det. For til f. eks eksamner så har du mye stoff som du skal ta til deg og da blir det mye lesning. Dette betyr at du ikke kan lese alt like nøye derfor er det viktig og kunne skumlese og sile ut det som er viktig og hva som ikke er fult så viktig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)